Asker (navnegård i Asker)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Asker (gård i Asker))
Hopp til navigering Hopp til søk
Asker
No-nb digibok 2013091708024 0066 1.jpg
Hovedbygningen på Østre Asker gnr. 2/1. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Alt. navn: Askar
Sokn: Asker
Kommune: Asker
Fylke: Akershus
Gnr.: 2 og 3

Asker er en navnegård i Asker, samlet i en klynge sør for kirken, tidligere kalt Askerbyen. Det opprinnelige navnet Askar er flertall av trenavnet ask. Det var to Asker-gårder med flere bruk også i middelalderen. Begge gårdene hadde sine største arealer vest for Askerelva og strakte seg helt til det som kan ha vært opprinnelig grense mot Lierskogen. Samlingen av gravhauger ved kirken strekker seg ned til gårdene. Det er gjort flere løsfunn fra stein- og jernalder. Gjennom gårdene gikk oldtidsvei fra Syverstadstranda vestover til Lier og en annen sørover til Røyken. Om vinteren gikk den over Bondivann og Gjellumvannet. Kongeveien mellom Kongsberg og Christiania som ble anlagt midt på 1600-tallet, førte gjennom gårdene. Gårdene hadde kvern i Askerelva, registrert 1690. De to Askergårdene var ikke av bygdas største, men hadde sentral beliggenhet i veiknutepunktet nær kirken. De tilhørte begge Hovedøya kloster før reformasjonen. Fra 1600- til 1800-tallet er det dokumentert skjenkested, gjestgiveri og postgård på stedet. Funksjonene skiftet mellom brukene på Østre og Vestre Asker. Gårdene var engasjert i kalkproduksjon. Sjur Asker leverte 2,4 tonn til Akershus festning i 1602. Omkring år 1600 var Henrik Asker bygdelensmann.

Østre Asker

Gårdsnr. 2. Kongen (staten) eide gården i 1647 og Jon var bruker. Gården kom i bondeeie i 1692. I 1712 delte eieren, Nils Jansøn, gården i to bruk, tildelt bruksnr. 2/1 og 2/7 i 1886.

Østre Asker

Tunet på Østre Asker bruk 2/1. Låven til bruksnr. 2/7, Askerv. 19 i bakgrunnen (i dag del av Asker kulturskole).
Foto: Pål Giørtz (2018).

Bruksnr. 2/1, Askerveien 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra Torstad ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren John Iversen Asker (1832–1897) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for Asker Sparebank. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.

I 1826 hadde bruket 143 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 5 småfe. 1939: 116 dekar dyrket jord, 2 hester, 11 storfe, 4 griser.

Østre Asker

Tunet på Østre Asker bruk 2/7.
Foto: Chris Nyborg (2016).

Bruksnr. 2/7, Askerv. 19. Lars Nilsøn (ca. 1678–1736) ble den første eier av denne halvdelen av Østre Asker. Slekten stammet fra HaugerAskerbørskogen og hadde bruksnr. 2/7 så lenge det var gårdsdrift der. Knut Tollefsen Asker (1819–1906) overtok det da han var 20 år. Han var en høvding i Asker på 1800-tallet. Halvard Torgersen, som kjente ham, gir ham denne karakteristikken i Askerboka: «Knut Asker var en av bygdas mest fremstående menn, måskje den evnerikeste og skarpsindigste av dem alle; en rettlinjet karakter med ubøyelig viljekraft, arbeidsom, energisk, interessert og ungdomsfrisk like opp i den høye alderdom.» Han drev gården som et mønsterbruk og fornyet hele bebyggelsen. Ved siden av drev han skipsrederi og stor isbedrift. Han var sterkt aktiv i bygdas organisasjonsliv, medlem av kommunestyret 1847–95 og ordfører i åtte år. Etter ham drev datteren Josefine bruket til sin død i 1934. Enkelttomter ble utskilt fra bruket fra begynnelsen av 1900-tallet, Asker stadion ble fraskilt i 1947 og resten av arealet solgt til utbyggingsformål 1955–84. Bare gårdstunet består. Våningshuset er bygd i 1870-årene, mens driftsbygningen er fra 1910. Asker kommune er eier siden 1985 og benytter husene til Asker kulturskole.

I 1826 hadde bruket 143 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 5 småfe. 1939: 168 dekar dyrket jord, 2 hester, 18 storfe, 4 griser.

Småbruk utskilt fra Østre Asker

Skansen

Skansen, bruksnr. 2/2, Gamle Drammensvei 399, tidligere husmannsplass bosatt før 1731, utskilt fra bruksnr. 2/1 før 1852. Navnet kan komme fra befestninger under krigen 1716, bygd langs Gamle Drammensvei.

Skanseløkka (Svingen)

Skanseløkka (Svingen), bruksnr. 2/6, Gamle. Drammensv. 369, utskilt fra bruksnr. 2/7 i 1867.

Husmannsplasser under Østre Asker

Skansen (første gang registrert 1731), Føyen/Snippen (1825), Askerbrubakken (1835), Askerstykket/Måsan (1865), Skansebråten, nå Trollstua (1865, Brensrudtoppen 40), Skansesvingen.

Vestre Asker

Gårdsnr. 3. I 1647 var kongen (staten) eier og Guttorm bruker. Gården kom i bondeeie i 1710 da Iver Sørensen fra Ringi i Vestre Bærum kjøpte den. Hans Hermansøn ble hans leilending i 1711 og fikk kjøpe gården i 1720. Han ble den siste eier av hele Vestre Asker. Da han døde i 1740, ble gården delt i to bruk (tildelt nr. 1 og 8 i 1886), det ene til enka Kari Olsdotter og hennes nye mann, Haagen Evensøn og det ndre til sønnen Herman Hansøn.

Vestre Asker

Hovedbygningen på Vestre Asker bruk 1 før ombygging. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Bruksnr. 3/1, Askerv. 11. Bruksnr. 3/1. Herman Hanssøn hadde dette bruket som så ble overtatt av Marte Haagensdatter og hennes mann Erik Ellefsøn Undelstad. Deres etterslekt eide bruket så lenge det var i drift. Betydelige deler ble frasolgt til utparsellering i 1920-årene, og resten i 1970-årene. Det meste av gårdstunet består. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ble ombygd til sveitserstil i 1903 av den driftige bonden Erik Ellefsen, som også forpaktet Prestegården. Han bygde ny driftsbygning i 1907. Sidebygning og stabbur er fra 1800-tallet.

I 1826 hadde bruket 153 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 5 småfe. 1939: 60 dekar dyrket jord, 2 hester, 10 storfe, 4 griser.

Vestre Asker

Bruksnr. 3/8 og 3/148, Knud Askers vei 62. Haagen Evensøn var en velstående bonde som også eide Tveiter. Kona, kalt Haagenskari, hadde ord på seg for å være både rik, gjerrig og slem. I 1794 ble gården overtatt av sønnen Hans Haagensen som også eide Tveiter, Oust, halve Semb og 3/10 av gården Nes i Bærum. I 1805 solgte han gården videre til sin sønn Petter Hansen. Senere eier Hans Olavesen Asker (1843-1916) var en av landets ledende oppdrettere av hester og telemarksfe og fikk Kongens gullmedalje for det i 1877. Han åpnet bygdas første landhandleri på gården i 1864. Det ble flyttet ned til Alfheim i 1873 da jernbanen var kommet. Det er to våningshus på gården. Den ene (Knud Askers vei 62) er fra 1835, ombygd til sveitserstil. Der leide kommunen lokale til kommunestyrets møter 1838–44. Grimeland middelskole holdt til der fra 1909 til den flyttet til Oslo i 1912. Det andre våningshuset i upanelt tømmer (Knud Askers vei 60) er fra ca. 1875, bygd til erstatning for et langt eldre hus som ble revet. Utparsellering av bruket pågikk fra 1913, men særlig mellom 1940- og 60-årene. Nå er bare gårdstunet tilbake.


I 1826 hadde bruket 153 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 5 småfe. 1939: 160 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe, 3 griser.

Småbruk utskilt fra Vestre Asker

Skansen

Skansen, bruksnr. 3/2, Gl. Drammensv. 396, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 3/1 i 1847. I 1939 hadde bruket 43 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe.

Skanseløkka

Skanseløkka, bruksnr. 3/9, Skanseløkka 26, utskilt fra bruksnr. 3/8 i 1847.

Husmannsplasser under Vestre Asker

Snok-opp (første gang registrert 1801), Øvre Skansen (1825), Sverige (1865), Skinnern, senere navn Solvang.

Galleri

Videre lesing



Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Asker (navnegård i Asker) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.