Bærum Energiverk

Bærum Energiverk var en kommunal bedrift med opprinnelse i Bærum Elektrisitetsverk (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.

Det første stedet i Bærum som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på Hamang i Sandvika i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved Askim via Kristiania, Bærum og Asker til Christiania Portland Cementfabrik (CPC) i Slemmestad. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra Bjørnegård til Sjøholmen og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til Stabekk og Blommenholm, og videre til Fornebu i 1906.

Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier Harald Løvenskiold. Bærums Verk hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og Verksgata. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i Lomma, med Glitredammen som inntaksmagasin. Spikerbrukfallet kraftstasjon hadde to francisturbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket var i drift uavbrutt til 1975, og etter restaurering og utvidelse med en ny francisturbin ble stasjonen igjen satt i drift i 1982 med ny bygning i tilknytning til den gamle, og med nytt aggregat og rørgate.

Kraften fra BVE forsynte områdene østover til Kolsås, sørover til Hauger og Vøyenenga, vestover til Horni og nordover til Bærums Verk, Rykkinn og Isi. I 1917 ble nettet utvidet til Staver, Haugerud og Sollihøgda. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også Lommedalen og gårdene Øverland og Haga tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. Fossum Bruk fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved Grini Mølle. Forsyningsområdet omfattet Fossum og Eiksmarka, Huseby og Sørkedalen.

I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i Finstadgården i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på Jar og installasjonsavdeling på gården Gyssestad. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til Brambanigården i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården Sæteren elektrisk lys som de siste i Bærum.

BEV fikk kraft via Statskraftverkenes transformatorstasjon på Hamang, egenproduksjon fra kraftverkene i det felles eide Asker og Bærum Kraftselskap, samt kjøp av mindre kvanta fra Akershus Elektrisitetsverk og tilfeldig kraft over Samkjøringens kraftbørs. Bærum Elektrisitetsverk endret navn til Bærum Elverk i 1974. 1. januar 1977 overtok elverket ansvaret for tv-nettet i Bærum gjennom overtakelsen av Kolsås fellesantenneanlegg, senere Bærum Kabel-TV. Samme år flyttet virksomheten til nytt administrasjonsbygg i Brynsveien 88 på Levre. I 1983 endret Elverket navn til Bærum Energiverk, fordi man ikke lenger bare var opptatt av elkraft. 1. januar 1994 kom et nytt navneskifte til Bærum Energi AS. En egen fjernvarmeavdeling, forløperen til Bærum Fjernvarme AS, ble etablert i 1986. I forbindelse med utbyggingen av Sandvika vest, valgte Bærum Energiverk å bygge et fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, som sto klart på Hamang i 1988.

Bærum Energiverk forsøkte i 1980-årene å få til en fusjon med Asker Elverk. Planene ble skrinlagt i mars 1990, som følge av politisk motstand i Asker. Året etter trådte imidlertid den nye Energiloven i kraft, og forutsetningene for å drive energiverk ble endret. Fra 1996 var Energiselskapet Asker og Bærum AS (EAB) en realitet.