Barthold Nicolay von Landsberg
Barthold Nicolay von Landsberg (v. Landesbergen) (født ca 1668 i Holsten, død 18. februar 1740 i Fredrikstad) var generalløytnant og kommandant på Fredriksten festning 1717-1727 og for Fredrikstad festning 1727-1740. Von Landsberg var sønn av rittmester Gerhard Conrad Landsberg og hans hustru Helene Engel von Hovel.
Von Landsberg ble gift første gang i 1708 med enkefru Cumerine Birchenfeldt, født Coucheron (død 1720), datter av oberst Willem Coucheron og Meria Pessers. Han ble gift annen gang i 1727 med Catharina Margretha de Bruin, født 1702, død 1753, datter av generalmajor Jacob de Bruin. Von Landsberg døde i Fredrikstad uten livsarvinger den 18. februar 1740, og ble begravet i familiegravstedet på Halden.
Von Landsbergs slekt kom fra Kurland (nåværende Latvia), men hans far hadde vært i dansk tjeneste. Barthold von Landsberg kom til Norge allerede som sersjant ved Bielkes regiment fra 1687, og ble fenrik i 1691. I sin tid som fenrik var han også 4 år i fransk tjeneste, ved regimentet «Royal Danois». Han ble kaptein ved Akershusiske regiment fra 1700, og lå med sitt kompani på Fredriksten under kongebesøket i 1704. I 1709 ble han generaladjutant med majors grad hos generalløytnant Tritzscheler, og han ble oberstløytnant ved 2. Trondhjemske regiment i 1713.
Han fulgte det 2. Trondhjemske regiment under felttogene i Holsten og Nord-Tyskland til det kom tilbake til Norge i 1716. Den bataljon han kommanderte ble deretter forlagt til Fredrikstad, og ble herfra sendt mot Svinesund for å hindre svenskene i å slå bro. Han ble stående med sin avdeling i Halden utover 1716, hvor de flere ganger deltok i kampene med svenske tropper. 24. desember 1717 ble han kommandant på Fredriksten. Han var således kommandant der under Carl XIIs skjebnesvangre angrep i desember 1718. For sin innsats ble han utnevnt til oberst 30. desember 1718. Han ble utnevnt til kommandant i Fredrikstad fra 20. oktober 1727, ble brigader 28. november 1731, generalmajor 20. juni 1735 og til sist generalløytnant 13. april 1739. Han hadde stillingen som kommandant i Fredrikstad til han døde i 1740. Se Kommandanter i Fredrikstad.
Fredrikstad festning under hans kommando
I hans kommandanttid ble endelig muren mot elven ferdig, og krutthusene i Prins Georgs bastion og Prinsesse Charlottes bastion ble bygget. Av andre bygg som ble oppført kan nevnes Artillerigården (1. etasje) som lager for artilleriet, Slaveriet (oppført som vaktstue, Corps-de-garde) og kommandantboligen på Kongsten. Han var spesielt aktpågivende for brannfaren i Fredrikstad, og lot den militære vakten passe opp brannvaktene når de ikke gjorde sin plikt. Flere ganger gjorde han sine overordnede oppmerksomme på de elendige innkvarteringsforholdene i byen, og foreslo at det skulle etableres springvann i byen for å forbedre vannforsyningen. For øvrig blandet han seg lite inn i byens sivile liv. Under utbedringsarbeidene i hans tid oppsto det flere ganger store utglidninger av vollene.
Mens von Landsberg var kommandant var det også kongebesøk i byen; 18. juni 1733 kom Christian VI med sitt følge på besøk til Fredrikstad. Følget ankom fergestedet kl 1800, og dro derfra over til festningsbyen der de ankom gjennom Kongeporten. Borgerkompaniet sto oppstilt langs gaten mot Kommandantgården, og det var reist æresportaler ved Kongeporten og Vollporten, og det ble skutt salutt.
Kilder
- Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814, Oslo 1948.
- Widerberg, C. S: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Oslo 1934.
- Oppegaard, Tore Hiorth: Østfold regiments historie, 1996
- Munthe, C.O: Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720, 1906
- Dansk biografisk leksikon.
| Forgjenger: Johan Henrich von Bippen |
Kommandanter på Fredriksten festning |
Etterfølger: Jacob Wilhelm Stuart |
| Forgjenger: Ulrich Christian Kruse |
Kommandant i Fredrikstad festning |
Etterfølger: Sigfried Christopher von Hirsch |