Bekkholt under Vestre Berger (Kongsvinger gnr. 126)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bekkholt
Bekkholt.jpg
Husmannsplassen Bekkholt på kart fra 1884. Kartverkets historiske arkiv.
Alt. navn: Bækholt
Først nevnt: 1830-tallet
Sokn: Brandval
Fylke: Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Bnr: u. 126
Type: Tidl. husmannsplass

Bekkholt var en husmannsplass under Vestre Berger på Brandval østside i tidligere Brandval kommune (i nåværende Kongsvinger kommune), og plassen tilhørte i sin tid Gjølstad og Lepengen skolekrets. Den lå øst for Røgdenvegen og midt mellom Brudal og Holtbakk.

Erik Walstrøm og kona Kari Thorgalsdatter var innerster på Trøen da de i 1834 fikk sønnen Ingebret. Verken giftemål eller andre registreringer finnes i kirkebøkene for Brandval, så de er nok innflyttere. Imidlertid ser det ut til at de har etablert seg på Bekkholt, for når sønnen Ingebret dør her i 1839, 5 år gammel, benevnes han husmannssønn. Senere kom nye oppsittere på Bekkholt.

Anne Simensdatter hadde opphold på Bekkholt ved tellingen 1865. Hun var 78 år og føderådsenke. Hun bodde da på plassen sammen med to voksne barn: Lina (Karoline) Olsdatter, 45 (49) år og Martin Olsen, 41 (47) år. Dette året fødde plassen 2 kuer, og sådde samtidig 1 tn. havre, og satte 1 tn. poteter.

Anne var enke etter Ole Johannesen Gjerdrum som også var far til forannevnte. Anne og Ole ble gift 1811 og bodde lenge på Østre Berger hvor de fikk flere barn. Ole Gjerdrum døde i 1831, 40 år gammel, og enka og noen av barna flyttet da til Bekkholt.

Lina (Karoline) Olsdatter Gjerdrum, født 1818 på Østre Berger er husmor her ved tellingen 1865. Hun bor sammen med broren Martin Olsen Gjerdrum, født 1820, og de har Marthea Olsdatter, født 1857, som tjenestepike. I 1875 fødde plassen 2 kuer, og sådde samtidig 1/16 tønne rug, 1/8 tn. bygg, 3/8 tn. blandkorn, 6/8 tn. havre, og satte 6/8 tn. poteter.

Martin Gjerdrum og Karoline er her også ved tellingen 1891, og nå er lillebror Martin omtalt som familiens overhode. Plassen er ikke nevnt ved tellingen 1900 eller senere og ble nok nedlagt uten å bli matrikulert.

Se også

Kilder og litteratur

Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene: