Bernt-Egil Tafjord
Bernt-Egil Tafjord er født i Ålesund i 1975, men har i flere år bodd og arbeidet i Øvre Eiker. Som arkeolog i Buskerud fylkeskommune og arealplanlegger i Øvre Eiker kommune har han vært involvert i flere viktige prosjekter som har kastet nytt lys over regionens historie, og han har blitt en sentral skikkelse i arbeidet med å bevare og formidle Øvre Eikers rike kulturarv.
Tafjord er utdannet cand.mag. i arkeologi fra Universitetet i Tromsø og arbeidet som arkeolog i Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune fra 2004. Her fikk han Øvre Eiker som ansvarsområde, og han ledet blant annet undersøkelsene av steinalderboplassen ved Dunserud, som viste seg å være en av landets aller eldste,[1] og den oppsiktsvekkende jernalderboplassen i Rudsåsen,[2] steinalderboplassene i Hoensmarka[3] og bosetningsspor med kokegropfelt og to grophus ved Gullmyra på Hoen.[4] Det var også som fylkesarkeolog at han i 2014 mottok de første løsfunnene fra Sem, der det i årene som fulgte ble avdekket en viktig sentralgård og mulig kongesete fra eldre jernalder.[5] Han har siden vært en pådriver for å få gjennomført arkeologiske undersøkelser av dette området, samt drive formidling om dette både i lokalsamfunnet og i de arkelogiske fagmiljøene.
I 2016 ble Tafjord ansatt som rådgiver i planavdelingeni Øvre Eiker kommune. Der har han blant annet arbeidet med kommuneplanens arealdel for perioden 2024–2036 og sentrumsplanene for Hokksund og Vestfossen. Han er også medlem av kommunens Team Kulturminnevern og kommunens representant i styret ved Nøstetangen Norsk Glassmuseum. Han har holdt en rekke foredrag i lokalmiljøet, og i 2022 var han kurator for utstillingen «Arkeologi og anarki», ved Veien kulturminnepark på Ringerike.[6]Året etter ble den samme utstillingen presentert ved Vestfossen Kunstlaboratorium.[7]. Fra 2024 ble dette videreført i utstilling «Praktskår» ved Nøstetangen Norsk Glassmuseum i Hokksund, der glass i jernalderen var et hovedtema. Ved siden av funnene fra Sem, presenterer den blant annet på to andre eldre arkeologiske funn fra Eiker - Solbergvasen og Hoen-skatten, med fokus på de mange glassperlene.
Dette er fulgt opp med opprettelsen av et «opplevelsesrom» der skoleelever får lære om Hoen-skatten og prøve seg på å lage egne glassperler. Prosjektet er et samarbeid mellom Øvre Eiker kommune, Nøstetangen Norsk Glassmuseum og Den kulturelle skolesekken.[8]
Gjennom sitt arbeid har Tafjord vist en helhetlig tilnærming til kulturarv, hvor arkeologiske funn, historisk kontekst og pedagogisk formidling går hånd i hånd. Hans innsats har vært avgjørende for å sette Øvre Eiker på kartet som en region med en rik og mangfoldig historie, og hans arbeid inspirerer både fagfolk og lokalbefolkning.[9]
Kildehenvisninger
- ↑ Eikerbladet 2009.08.25. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Eiker Arkiv: Hellerne ved Rudsåsen på Fiskum
- ↑ Kulturminnesøk: kulturminne-id 158156, 157391, 157393 og 157397
- ↑ Kulturminnesøk: kulturminne-id 156762
- ↑ Bent Ek: «Eiker i jernalderen» i Eikerminne. Krokstadelva. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Eikernytt 25/5-2022: Stiller ut Øvre Eiker-funn i Veien kulturminnepark
- ↑ Vestfossen Kunstlaboratorium: Utstillinger (arkiv)
- ↑ byDrammen.no 31/1-2025: Skreddersyr vikingskatt – opplevelsesrom for skoleelever
- ↑ ChatGPT basert på tilgjengelige kilder på internett.