Bogstad (Oslo)

Bogstad
	Bogstad gård ligger ved Bogstadvannet i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Sted:	Sørkedalen
Kommune:	Oslo
Gnr.:	13
Bnr:	1

Bogstad
	Bogstad gård ligger ved Bogstadvannet i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Sted:	Sørkedalen
Kommune:	Oslo
Gnr.:	13
Bnr:	1

Bogstad er en herregård i bydel Vestre Aker i Oslo. Den har adresse Sørkedalsveien 826, og ligger ved Bogstadvannet, som den har gitt navn til. Gården tilhørte i middelalderen klosteret på Hovedøya, gikk over til kronen etter reformasjonen.

Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde Morten Lauritzen (Ugle) gitt kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 1649 skjøte på Bogstad, lasteplassen Vækerø og andre gårder i Aker og Sørkedalen. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien Leuchs hender fra slutten av 1600-tallet gjennom svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch (rundt 1636–1693).

I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister Peder Anker (1749 – 1824). Hans datter Karen var gift med grev Herman Wedel Jarlsberg. Deres sønn, baron Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, Herman Wedel Jarlsberg (1851–1914), hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med Westye Parr Egeberg (1877-1959). Disse var Bogstads siste private eiere.

I 1855 var det en større ombygging og restaurering av anlegget, arkitekt for dette arbeidet var Peter Høier Holtermann (1820–1865). Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i sveitserstil, mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.

Eiendommen Bogstad ble overdratt til Oslo kommune i 1955, unntatt 130 mål park og annet terreng rundt hovedanlegget. Dette, og Bogstads hovedbygning med innbo, ble gitt av arvingene til Bogstad Stiftelse, som forvaltes av Norsk Folkemuseum.

Den seremonielle ovedragelsen av eiendommen til Oslo kommune og gårdsbygningene med parken til Bogstad Stiftelse ved Norsk Folkemuseum fant sted 1. juni 1955 på Bogstad.

Arvingene til Bogstad (Nini og Westye Parr Egebergs tre døtre, Lucy Høegh, Mimi Eek og Karen Aall) ble hedret med en felles statue på Bogstad i år 2000.

Hovedbygningen på Bogstad ble oppført under Morten Leuch rundt 1760, og det nåværende utseende fikk bygningen under Peder Anker, fra tiden rundt 1780.

Galleri

Motiv fra hovedbygningen på Bogstad gård.
Foto: Stig Rune Pedersen
Bogstadvannet sett fra Bogstad gård i sørlig retning.
Foto: Stig Rune Pedersen
Bogstadvannet sett fra Bogstad gård i nordlig retning
Foto: Stig Rune Pedersen
Skule Waksviks statue av søstrene Egeberg på Bogstad.
Foto: Stig Rune Pedersen
Tårn på driftsbygning på Bogstad gård.
Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra uteområdet ved Bogstad gård.
Foto: Stig Rune Pedersen
Bogstad gård omkring 1920.
Foto: llustrasjon hentet fra boken "Norske Storgaarder" av Moe, Wladimir og utgitt av Aschehoug
Westye Parr Egeberg fotografert på Bogstad i 1957.
Nini og Westye Parr Egeberg var de siste private eierne av Bogstad gård. De er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen
Bogstad gård i 1957.
Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Interiør fra Det blå rommet, 1957.
Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Interiør fra Det blå rommet, 1957.
Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Interiør, 1957.
Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Det rosa rommet, 1957.
Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Salen, 1957.
Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Salen, 1957.
Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Utsikt til Vækerø og Bygdøy. Maleri av Carl Fredrik Vogt i spisesalen på Bogstad. Illustrasjon hentet fra boka "Akers historie" av Edvard Bull, utgitt 1918.