Hus no.65 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/25)

Hus no.65 i Haugsund
Sokn:	Haug
Fylke:	Buskerud
Kommune:	Øvre Eiker
Gnr.:	102
Bnr:	25
Postnummer:	3300 Hokksund

Bakgården bar helt fram til brannen i 2011 til en viss grad preg av 1600-tallets byggeskikk, med svalgang og upanelte tømmervegger.

Hus no.65 (gbnr.102/25) er en eiendom på tettstedet Hokksund i Øvre Eiker kommune. Eiendommen ligger rett ved det gamle sundstedet over Drammenselva og har antakelig opprinnelig vært ei løkke som har tilhørt Hobbelstad-gårdene. Den har trolig hatt status som selveiereiendom alt fra 1600- eller 1700-tallet, selv om den ikke finnes i den gamle matrikkelen. Ved matrikkelen i 1838 fikk løkkene rundt sundstedet tildelt matrikkelnummer 220, som ved den nye matrikkelen i 1887 ble til gnr.102 Haugsund. Hus no.65 fikk i 1838 løpenummer 814, og den var da en av 11 eiendommer som ble betegnet som «Sundstuen». Ved den nye matrikkelen i 1887 fikk eiendommen sitt nåværende bruksnummer 25. Dette tilsvarer gateadressene Storgata nr.72, nr.74 og nr.76. På folkemunne er den kjent som Braathen-gården eller Ihlen-gården, etter familier som har eid den. Gården, som brant ned i juni 2011, var en av de eldste bygningene i Hokksund.

Løkkebruk og skysstasjon

Hus no.65 i Haugsund har blitt datert til midten av 1600-tallet. Gården hørte dermed med til den aller eldste bebyggelsen i Hokksund, som oppsto ved sundstedet der ferdselsveien vestover mot Sandsvær og Telemark krysset Drammenselva. Fra 1620-tallet økte betydningen av dette sundstedet kraftig, med anleggelsen av Kongsberg Sølvverk og by i 1623/1624 og landets første Kongevei mellom Kongsberg og Drammen. Gården skal i sin tid ha vært skysstasjon. Antagelig har det også vært et lite gårdsbruk knyttet til denne løkka, slik det var vanlig. Denne jorda ble stykket ut til nye hustomter, etter hvert som tettstedet Haugsund vokste i løpet av 16-og 1700-tallet.

Lensmannsgård med arrest

Når det gjelder eierne av bygningen, er vi på noenlunde trygg grunn først fra slutten av 1700-tallet. Da skal bygningen ha tilhørt Ole Sørensen Hermind, som var sønn av den tidligere lensmannen på Eiker, Søren Hiermind. Det er derfor sannsynlig at dette alt i hans tid var bolig for lensmannen på Eiker, uten at det kan dokumenteres.

Neste eier var lensmannsbetjent Anders Andersen Grav, som trolig også residerte her og brukte deler av bygningen som arrest. Deretter var Henrik Nandrup eier fra 1798 til 1800 og chirurgus ved amtssykehuset Friderich Fenniger fra 1800 til 1803.

I juni 1804 ble eiendommen kjøpt på auksjon av lensmann Jens Gram Heyn. Han var sønn av og assistent for den forrige lensmannen, Jacob Heyn, som eide ett av nabohusene - Hus no.59.

Alt seinere samme år sørget for øvrig den unge Jens Gram for å skaffe seg et tvilsomt ettermæle. Han havnet nemlig midt oppi striden rundt den landskjente predikanten Hans Nielsen Hauge, som hadde mange tilhengere på Eiker. Gram markerte seg som en nidkjær håndhever av loven, og den 24. oktober arresterte han Hauge, som besøkte vennekretsen ved Ekers Papirmølle utenfor Vestfossen. Ifølge tradisjonen satt Hauge arrestert i 2.etasje i lensmannens gård i Hokksund, og han skal til og med stå bak et navnetrekk som er risset inn i en av glassrutene. Hauge satt her i flere dager før han ble transportert videre til Christiania.

Jens Gram var gift med Ingeborg Aagesdatter, og de fikk to døtre:

• Dorthea Birgitte Orning, født 3/1-1806.
• Helle Christine, født 17/8-1808.

Det flotte dørpartiet i empire kan stamme fra lensmann Grams tid. Eller kanskje er det neste eier, snekkeren Carl Fagerholt, som er mester for dette?

Jonas Lies barndomshjem

Jens Gram døde tidlig, og enken Ingeborg Aagesdatter solgte gården i 1827. De neste eierne var enken Anne Marie Ellings og deretter snekkeren Carl Fagerholt. I 1834 ble bygningen kjøpt av prokurator Mons Lie, som var fullmektig hos sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal. Året før hadde han og hustruen, Pouline Tiller, fått en sønn som ble døpt Jonas Lauritz Idemil, og som i voksen alder skulle bli en av landets aller fremste forfattere. Den gamle lensmannesgården ble altså barndomshjemmet til dikterhøvdingen Jonas Lie.

Familien Braathen

Mons Lie og hans familie flyttet imidlertid fra Eiker alt i 1838, og bygningen ble solgt til farver Hans Nilsen Braathen. Slik fikk den navnet "Braathengården", som brukes den dag i dag. Farver Braathen var sønn av garvermester Nils Hansen Braathen, som drev sitt garveri i en av nabogårdene, Hus No.42. Han hadde i ungdommen vært en av Hans Nielsen Hauges nærmeste venner på Eiker, og opplevde altså at sønnen ble eier av gården der Hauge hadde sittet som fange.

Når en så Braathengården fra vest, fikk en et inntrykk av dimensjonene på bygningen.

Farver Braathen drev farveriet og bodde i Hus no.65 til han ble en gammel mann og døde i 1894. En av døtrene, Nikoline Mathea, var ugift og bodde hjemme hos foreldrene, og det ble henne som overtok den store tregården. Thea Braathen, som hun kalt seg til daglig, bodde der fram til hun døde i 1929. Hun blir husket som en fornem og meget bestemt gammel frøken.

Familien Ihlen

I 1929 ble ekteparet Margit og Christian Ihlen eiere av gården, men da Margit Ihlen var blitt enke, solgte hun den til svigerfaren Johan Ihlen i 1954. Selv om de som husket gamle frøken Braathen holdt på navnet «Braathengården», begynte mange etter hvert å kalle den «Ihlen-gården», og de seinere årene er kanskje dette den mest vanlige betegnelsen som brukes i Gamle-Hokksund. Ihlens datter, Aslaug Blegeberg, var eier i noen år, men solgte deretter til byggmester Bjarne Borgersen.

Kulturminnet som brant ned

I de seinere år ble bygningen modernisert innvendig og stykket opp i flere leiligheter, men utvendig beholdt den sitt historiske preg. Da Øvre Eiker kulturminneråd i 2007 startet sitt prosjekt med skilting av verneverdige bygninger i Gamle-Hokksund, ble Braathengården utpekt som en av de seks første bygningene som skulle skiltes, og i desember 2008 ble det satt opp et bronseskilt ved inngangen mot Storgata. Da bygningen brant ned andre pinsedag, mandag 13. juni 2011, mistet Øvre Eiker ett av sine mest verdifulle kulturminner.

De sørgelige restene av bygningen etter brannen i pinsen 2011.

Kilder

• SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbd/L0001: Panteregister nr. IV 1, s. 92
• SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbd/L0003: Panteregister nr. IV 3, s. 66
• Hans Bakkens artikkel om Hougsunds Arresthus i heftet «Gamle-Hokksund og Dynge» (utg. 2004)