Bragdøya kystlag
Bragdøya Kystlag ble opprettet i 1986. Utgangspunktet var å få igang restaurering av de gamle saltebuene på nordsiden av Bragdøya utenfor Kristiansand. Kystlaget ble opprettet etter initiativ fra Agder fylkeskystlag og Kystlivsforeningen Pider Ro. Bragdøya kystlag er i dag det største lokallag av Forbundet KYSTEN, og har over 650 medlemmer. Bragdøya kystlag feiret 30-årsjubileum i 2016.
I begynnelsen berodde det alle meste på dugnadsarbeid. De gamle sjøbuene på øya var meget forfalne, og det største arbeidet var å rive ned det som var ubrukelig. Etter press fra Kystlaget på Kristiansand kommune, ble det i 1989 opprettet et arbeidsprosjekt som fra da av skulle ta seg av slike oppgaver. Det medførte at Kystlaget kunne bruke mer av tiden på administrasjon og medlemsaktiviteter.
Bragdøya Kystlag er tildelt Kristiansand kommunes miljøvernpris (1992), Vest-Agder fylkeskommunes bygningsvernpris (1993) og Kristiansand kommunes kulturpris (1994) for sin innsats for kystkulturen.
Saltebua
Saltebua er senter for de fleste av kystlagets aktiviteter. Her er bibliotek og kafé og de fleste av lagets båter kan tas i øyensyn i havna utenfor. Kystlaget har daglig drift på senteret. Saltebua er åpen slik at besøkende kan få tak over hodet ved besøk på øya. Kontoret er betjent noen hverdager kl. 08.00 – 15.00.
I Saltebua finner du utstillingen som presenterer makrellen og makrellfisket på sørlandskysten. Lørdager og søndager i sesongen 10. mai – 10. september driver kystlaget en enkel kafé i Saltebua.
Verksteder og slipp
I Verkstedbua har kystlaget snekkerverksted til disposisjon for medlemmene. Snekkermaskinene må en ha opplæring for å få bruke, og kurs i snekkermaskiner arrangeres vanligvis årlig på senvinteren. I tilknytning til snekkerverkstedet ble det i 2004/2005 bygget et enkelt båtverksted. Kystlagets båtbygger har sitt daglige virke i Verkstedbua. Motorbua og maskinverkstedet er arbeids- og lekeplass for de medlemmene som liker olje og rustne gamle motorer. Her arbeides det med å restaurere og stille ut aldrende slitere som er reddet fra skraphandleren. Medlemmer med "motortrøbbel" kan prøve å gjøre noe med problemene i maskinverkstedet.
Arbeidet på øya krever mye utstyr. Gjennom årene har kystlaget skaffet seg, fått eller arvet mye som trenger plass. I 2007 ble det innredet en smie i Verkstedsbua. I 2008 ble det bygget en garasje for å huse de to små traktorene som ble husløse da smia ble montert.
Slippen på Bragdøya tar båter opp til ca. 35 fot. Kapasiteten tillater bare at kystlagets og medlemmers båter slippsettes. I Marvika, på østsiden av Kristiansand, har kystlaget tilgang til en slipp som tar båter opp til ca. 80 fot. Her er det imidlertid ikke verkstedslokaler knyttet til slippen.
Grønningen fyr
Grønningen fyr ble tent 1. september 1878. I 1980 ble Grønningen fyrstasjon automatisert og avfolket. Agder Kystlag søkte da Kystverket om leieavtale for bruk av Grønningen. I 1989 ble leieavtalen overført til Bragdøya Kystlag, da man så det som en fordel å samordne kystkulturaktivitetene i kristiansandsregionen under én ledelse. Det har vært mange arrangementer og dugnader på Grønningen siden den gang. Kystverket har stilt en god del penger til disposisjon for at kystlagsmedlemmer skal hode bygningene vedlike ved hjelp av dugnader.
Å bevare fyrstasjonen som kulturminne er helt i tråd med lagets målsetting. Det har vært mange arrangementer og dugnader på Grønningen siden kystlaget overtok ansvaret. Vedlikehold av fyrstasjonen er den leien kystlaget betaler. Det er Grønningengruppa i kystlaget som disponerer fyret og står for det meste av vedlikeholdet. Gruppa arrangerer en del dugnader hvert år – når været er slik at en kan komme i land på fyret. Der er værhardt og havna er heller dårlig, så det hender at planlagte arrangementer "blåser bort". Kystlaget arrangerer hvert år St. Hans fest – med dugnad!
Grønningengruppa
Grønningengruppa forestår driften av fyrstasjonen og har ansvaret for båtene som gruppa disponerer. Grønningengruppa møtes i blant på Bragdøya, men oftest på Grønningen. Der er alltid rikelig med vedlikeholdsoppgaver, men også nydelige sommermorgener som kan nytes i solveggen ved sjøbua, og myke kvelder med grilling av dagens fiskefangst.
Vertskap og besøkende
I skoleferien er det vertskap både på Bragdøya og på Grønningen fyr. I vertskapsperioden på Grønningen kan du komme uten å melde fra på forhånd og få en køye på Grønningen en natt eller flere. Medlemmer i kystlaget holder fyret åpent for besøkende som kommer i egen båt eller som del av Kystled Sørs tilbud. Skoleklasser bruker fyret til turer og leirskoleopplegg, kystledsturister overnatter og trives der.
Kystlagets båter i Tradisjonsbåtregisteret
Det er opprettet et tradisjonsbåtregister på Lokalhistoriewikien og der blir båter fra færing til jekt registrert. Tradisjonsbåtregisteret er et prosjekt som har som målsetting å få oversikt over bestanden av norske tradisjonsbåter. Det er et prosjekt som er støttet av Riksantikvaren og er et samarbeid mellom Forbundet KYSTEN og museumsnettverket for Kystkultur og fiskerihistorie. Båtene som er nevnt under er registrert der og ved å klikke på linken, kommer dere til siden med registreringen.
- Nesebuen (Fiskeskøyte, 1948)
- Dagmar Los (Losskøyte, 1900)
- Andabeløy (Gavlbåt, 1939)
- Pil (Risørskøyte, 1922)
- Songvaar (Losskøyte 1926)
- Vikre (Listerskøyte)
Småbåter
- Augland_(robåt)
- Bjørnevik_(strandebarmsfæring_1960)
- Strandebarmeren Jan
- Jacob_(snekke)
- Lille_Sørlandet
- Spekulasjonen_(robåt)
- Skårungen (pram)
- Åvik
- Fruen
- Hesten
- Bud
Kilder og litteratur
- Bragdøya kystlag
- Bragdøya kystlag 25 år. Utg. Portal. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.