Brukersamtale:Ola Alsvik/Olakladd

Etiske retningslinjer for personomtale i Lokalhistoriewiki. Lokalhistoriewiki er en fag- og forskningswiki, og retningslinjene for omtale av personer i wikien hviler i siste instans på et regelverk som er utarbeidet av Den nasjonal forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. De sentrale retningslinjene som gjelder omtale av personer – både avdøde og nålevende – er nedfelt i retningslinjenes del B, punktene 15-30. De etiske retningslinjene for Lokalhistoriewiki kan justeres fortløpende.

Etikk er forskjellig fra juss. Etikkens normer er formulert som retningslinjer. De dreier seg ikke om påbud eller straff, slik som i jussen. Wikiens etiske retningslinjer er derfor ikke alltid hjemlet i lovgivning, men angir hva du må ta hensyn til for at du skal opptre som ansvarlig bidragsyter på wikien. Noen av retningslinjene eller hensynene nevnt nedenfor er imidlertid også nedfelt i lovs form, og brudd på disse kan dermed rammes av straff eller andre sanksjoner.

1. Overordnet etisk retningslinje for Lokalhistoriewiki: Tenk alltid personvern når du omtaler personer!

Personvern dreier seg i videste etiske forstand om å verne det enkelte menneskets ukrenkelighet og krav på respekt fra andre menneskers side, særlig respekt for egen integritet og privatlivets fred. I etisk forstand dreier personvern seg derfor å forsvare verdier som gjelder både nålevende og avdøde mennesker.

Personvern er imidlertid et område som også er regulert av lovgivning. I rettslig forstand er personvernet først og fremst knyttet til hvordan du behandler personopplysninger i personopplysningslovens betydning av ordet. Personopplysningsloven gjelder primært nålevende personer og gir bare i liten grad vern om avdøde mennesker. Personvern i jussens forstand er derfor et trangere begrep enn personrvern i etisk betydning. Og følgelig er det viktig å understreke den etiske dimensjonen ved disse retningslinjene, og at de har gyldighet uavhengig av om de hviler på lovgivning i streng forstand.

1. Personopplysningslovens beskyttelse av nålevende personer

For nålevende personers vedkommende er personvernet primært behandlet i personopplysningsloven, som består av nasjonale regler og EUs personvernforordning. Personopplysningsloven setter i utgangspunktet strenge grenser for hvilke opplysninger om en person som kan offentliggjøres. Loven gjør imidlertid viktige unntak for behandling av personopplysninger som utføres for utelukkende journalistiske, akademiske, kunstneriske og litterære formål. Disse konkrete unntakene avspeiler en avveining mellom to likestilte menneskerettigheter – retten til personvern og ytrings- og informasjonsfriheten – som begge er nedfelt i Grunnloven, og derfor skal stå i et rimelig forhold til hverandre. Enkelt sagt: Begrensninger i ytringsfriheten skal ikke være større enn det som er strengt nødvendig av hensyn til personvernet, og omvendt. Mer konkret innebærer dette at du skal vise en særlig aktsomhet overfor såkalte personsensitive opplysninger i personopplysningslovens forstand.

2. Avdøde personer: Mindre grad av beskyttelse i lovverket

Personvernlovverket gjelder altså i utgangspunktet ikke avdøde personer. Det finnes imidlertid to viktige unntak:

• Hvis en opplysning om en avdød person også sier noe om en nålevende person, regnes dette som en personopplysning. Som eksempel kan nevnes opplysninger om arvelige sykdommer og spesielle familierelaterte forhold.
• Bilder av døde personer kan i utgangspunktet ikke brukes før 15 år etter at vedkommende er død. Men som vi har nevnt under avsnittet om Nålevende personer, inneholder loven unntaksbestemmelser som er relevante for Lokalhistoriewiki.

Men uansett hva jussen sier eller ikke sier om avdøde menneskers personvern, stiller Lokalhistoriewiki etiske krav om respekt, dokumentasjon og etterrettelighet. Arkiv og dokumenter etter døde personer kan også inneholde personsensitiv informasjon, og du må derfor håndtere informasjon om døde personer og deres etterkommere aktsomt og med respekt.

2. Spesielle etiske retningslinjer

1. Du har et informasjonsansvar når du skriver om enkeltpersoner

Når du skriver om nålevende enkeltpersoner, som ikke har offentlige roller, skal du som hovedregel informere vedkommende om det du skriver på wikien og innhente samtykke. Offentlige personer – altså personer som frivillig har oppsøkt offentlig oppmerksomhet eller akseptert posisjoner som medfører offentlig oppmerksomhet – er unntatt fra denne regelen. Offentlige personer må regne med at du skriver om de offentlige sidene ved det deres virksomhet.

2. Vis hensyn til tredjepart i biografier og personomtaler

Når du skriver om en bestemt person på Lokalhistoriewiki, må du være oppmerksom på at personer som ikke er direkte omhandlet, kan bli berørt av det du skriver. Spesielt må du ta hensyn til sårbare personer, som for eksempel barn og mindreårige.

3. Du skal gi barn spesiell beskyttelse

Det er verdifullt og viktig å skrive om barn på Lokalhistoriewiki. Men enten barnet er biografert eller bare omtalt, skal du vise særlig aktsomhet. Barn har spesielle krav på beskyttelse, noe som gjelder både nålevende og døde barn. Særlig er det viktig å vise respekt for barnets verdighet og integritet når voksne har utsatt det for respektløs behandling eller vold. Når du skriver om barn, må du også tenke på at barn og unge kan gi uttrykk for meninger, holdninger eller verdier som i liten grad reflekterer dem som voksne personer. Derfor må du være forsiktig med å gjengi denne typen ytringer.

4. Vis respekt for andres verdier og handlingsmotiver

Vi må ikke tillegge personer eller informanter irrasjonelle eller lite aktverdige motiver uten overbevisende dokumentasjon og begrunnelse. Vi skal vise respekt for verdier og holdninger hos personer og informanter, ikke minst når disse avviker fra det som er mest vanlig i storsamfunnet.

Leksjon 3: Hvordan skrive og redigere artikler?

For å begynne å skrive artikler på Lokalhistoriewiki trenger du to typer kunnskap. Det ene er noen grunnleggende tekniske kunnskaper om hvordan du oppretter, skriver og redigerer artikler. Det andre du trenger er kjennskap til hva slags type artikler du kan skrive på wikien, det vil si hva slags sjangre wikien består av, og hvordan du bygger opp artiklene slik at de får en god form og et godt innhold.

Grunnleggende kunnskaper om å skrive wikiartikler

En grunnleggende innføring i hvordan du starter med å skrive artikler, finner du i wikibrosjyren for begynnere. Brosjyren finnes både i nynorsk- og bokmålsutgave. De samme basisferdighetene lærer du også gjennom webinaret Lokalhistorie i tekst og bilete, som begynner med en elementær innføring i artikkelskriving basert på såkalt visuell redigering.

Hva slags type artikler kan du skrive?

Det er to hovedtyper av artikler på Lokalhistoriewiki, leksikonartikler og minneartikler. De representerer også to forskjellige sjangre, som stiller ulike krav til artiklenes form og innhold.

Leksikonartikler

De fleste artiklene på Lokalhistoriewiki er leksikonartikler, og leksikonartikler bør ha en relativt standardisert oppbygging samme hvilket tema en skriver om. I tillegg skal leksikonartiklene ha et språk som er mest mulig beskrivende, nøytralt og objektivt.

Minneartikler

Minneartiklene på Lokalhistoriewiki er basert på egne eller andres erindringer fra livsløpet eller fra bestemte hendelser i livet. Både når det gjelder form og innhold står du friere i utformingen av en minneartikkel. Noen generelle råd om form og innhold har vi samlet i artikkelen Hvordan skrive personlige minner.

Leksjon 6: Hvordan legge inn kilder og litteratur?

En artikkel i Lokalhistoriewiki bør ha en henvisning til en bok eller en annen kilde du har hentet opplysningene fra. De tekniske sidene ved slike kildehenvisninger er behandlet i wikibrosjyrene og i webinaret Lokalhistorie i tekst og bilete. I denne leksjonen skal vi i stedet orientere deg generelt om hvordan du bør sette opp oversikter over kilder og litteratur du har benyttet i en artikkel. Videre skal vi se nærmere på noen spesielle utfordringer i forbindelse med kildehenvisninger, som bruk av fotnoter og sitater.

Hvordan sette opp oversikter over kilder og litteratur

I Lokalhistoriewiki bruker vi stort sett overskriften Kilder og litteratur når vi presenterer tekster eller annet materiale vi har brukt når vi skrevet en artikler. Noen ganger kan det selvfølgelig også være tilstrekkelig å bruke utelukkende den ene betegnelsen, særlig hvis det stort sett bare er bøker eller artikler som ligger til grunn for artikkelen, eller sette opp en splittet oversikt for hver av kategoriene, når vi har anvendt omfattende litteratur og ditto primærkilder eller for eksempel mange muntlige kilder. Artikkelen Kilder - hvordan gir utdypende råd og veiledning om kilde- og litteraturoversikter.

Når skal vi bruke sitater?

Å bruke sitater i artikler er historiefaglig viktig og kan bidra til bedre formidling. Men du må bruke sitater med skjønn. Et godt sitat bringer kildene for artikkelen nærmere leseren, enten du siterer fra en primærkilde eller fra litteraturen. Dermed kan du øke artikkelens faglige tyngde. Sitater kan også øke leserens opplevelse av å komme i kontakt med den historiske virkeligheten artikkelen handler om, og endelig kan gode sitater ha et betydelig underholdningspotensial. Men vi ha noen kjøreregler for bruk av sitater, som du bør ta hensyn til:

• Pass alltid på at du kommenterer sitatene eller setter dem inn i en sammenheng. Som et minimum må du alltid nevne i en fotnote hvor du har hentet sitatet fra, og helst bør det stå litt om hvorfor du bruker sitatet eller hva det innebærer.
• Noen ganger kan det være bra med lange sitater, men vær forsiktig og kritisk med bruken av sitater. Prøv å gjøre det klart for deg selv hva som er hovedpoenget eller essensen i sitatet og konsentrer deg om det.
• Hvis det er et kronglete sitat, for eksempel fra en primærkilde, tenk nøye etter om det fungerer bedre med en parafrasering, det vil si en omskrivning med dine egne ord.
• Vær nøye når du skriver av sitatet. Hvis det er en skrivefeil i sitatet, markerer du dette med [sic].

Når skal vi bruke fotnoter?

Her er noen få hovedregler for bruk av fotnoter på Lokalhistoriewiki.Temaet er utdypet i en egen artikkel om fotnoter.

• Fotnoter skal alltid brukes etter sitater.
• Fotnoter skal alltid brukes når du gjengir data (faktaopplysninger) som ikke er alminnelig kjent.
• Fotnoter skal alltid brukes når du gjengir påstander som ikke er allment akseptert som historiske fakta.