Bulmeurt i Østfold
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Bulmeurt | |
|---|---|
| Hyoscyamus niger L. | |
| Søtvierfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 24 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 32 av 4680 km-ruter | |
| 38 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1875 |
| Sist funnet: | 2023 |
Bulmeurt Hyoscyamus niger er en art som vokser på frisk nitrogenrik i Østfold. Frøene kan leve lenge i jorda og spire når bar jord eksponeres.
Hyppighet og utbredelse
Bulmeurt har trolig kommet inn med tidlig jordbruk og er sjelden i 5x5 km-skalaen og sjelden – spredt i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og sørvestlig utbredelse[1]. Bulmeurt er historisk sett kjent spredt i kystnære områder og ved Iddefjorden[2].
Økologi
Bulmeurt vokser ved gårdsbruk, veikanter, jordhauger, havner, steinstrand, tangvoller og på skrotemark[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Bulmeurt omtales først av Robert Collett fra Hvaler som skriver at den vokser på flere av øyene[5]. Det eldste belegget er samlet av Christian Sommerfelt på Trøgstad Prestegård 19. juni 1875[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten regnes som sterkt truet (EN) i Norge[7].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Bulmeurt i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Bulmeurt i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Sommerfelt, Christian, 1875. Herbarieark av bulmeurt samlet i Trøgstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av bulmeurt Hyoscyamus niger for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.