Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug
Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, eller bare Cantralforeningen ble stiftet 15. mars 1861 og ble som den første landsomfattende idrettsorganisasjonen i Norge og var en forløper til Norges Idrettsforbund.
Bakgrunn
Bakgrunnen for opprettelsen av organisasjonen var en oppblomstring av skytterlag opp mot 1861. Det hadde tidligere eksistert skytterlag, men nytt for denne perioden var at idretten, det vil si selve skytingen ble tillagt større verdi enn det sosiale aspektet ved å samles i lag. Bakgrunnen for denne oppblomstringen kan ha vært den utenrikspolitiske usikkerheten og utbredelse av en nasjonalpolitisk bevissthet.
Skyting hadde dessuten fått en bred tilslutning i folket, noe som kom til uttrykk i skolens læreplaner. Det var også rundt midten av 1800-tallet at den allmenne verneplikten ble gjort gjeldende, det betydde at staten så en verdi i at folket ble oppøvd i rifleskyting. Medlemmer av skytterlag kunne få redusert tjenestetiden, noe som av mange ble brukt som et lokkemiddel for å trekke medlemmer.
Virke
Centralforeningen arbeidet den første tiden med å både fremme av skyttersaken og innføring av gymnastikk i skolene. Den oppfordret videre skytterlagene til å gå inn for skiløping, og var den direkte årsak til dannelsen av de første skiklubber. I 1870 tok foreningen initiativ til å opprette Den gymnastiske Centralskole for Legemsøvelse og Våpenbruk (senere Statens gymnastikkskole), og forløper til Norges idrettshøgskole, fra 1968.
Fra høsten 1881 var det stadig flere innen skyttervirksomheten som brøt ut av Centralforeningen da denne hadde en konservativ og unionstro ledelse. Bakgrunnen for samlagene lå i de urolige politiske forholdene i landet, sentrale og underliggende årsaker var strid mellom storting og regjering om samfunnsmakten og unionsspørsmålet som ble stadig mer aktuelt de siste par tiåra av 1800-tallet. Utbryterne dannet folkevæpningssamlag, som engasjerte seg sterkt på Venstres side og var parate til å forsvare Stortinget med våpenmakt, dersom det skulle bli nødvendig.
Bare idrett
Fra 1890 ble det stiftet særforbund for de enkelte idretter, og fra 1893 het foreningen Centralforeningen for Udbredelse af Idræt, etter at skyttervirksomheten dette året ble utskilt og slått sammen med folkevæpningssamlagene som hadde brutt ut rundt 1881 i Det frivillige Skyttervesen. Dette ble vedtatt av Stortinget, blant årsakene var nok at det ikke var ønskelig med væpning av befolkningen basert på politisk tilhørighet og behov for å samordne virksomheten.
I perioden 1909 - ca 1913 etablerte Centralforeningen landets første speiderforbund; Norske Gutters Speiderkorps. Dette fikk relativt stor oppslutning. Av ulike grunner ble dette avviklet og norsk speiderbevegelse fortsatte bl.a. innen Norsk Speiderguttforbund.[1]
Særforbundene i idretten, som opprinnelige sto utenfor Centralforeningen, slo seg sammen med denne i 1910 og dannet Norges Riksforbund for Idræt, med lover vedtatt av Stortinget.
Idrettspolitiske motsetninger
Helt siden starten i 1860-årene hadde idrettsbevegelsen vært preget av politiske motsetninger, som gikk på synet på idrettens betydning og nytte for samfunnet. De første lederne så idretten som et middel til å styrke forsvarsevnen, men for de vanlige utøverne ble idretten helst et mål i seg selv.
Særlig tydelig var den militære nyttefunksjonen da Centralforeningen arrangerte egne militære idrettsøvelser, blant disse var de første årene landeveisritt på sykkel. Disse var også åpne for sivile syklister, men hensikten med disse første landeveisrittene var å se hvilke typer sykler (kalt «maskiner») som egnet seg best for raske forflytninger langs veiene og hvilke hastigheter en dyktig sykkelrytter kunne forflytte seg på langs ulike typer veier. Det første rittet gikk fra Kristiania til Drammen, deretter fra Kristiania til Gardermoen og det tredje rittet gikk fra Kristiania til Moss. Disse tre rittene ble arrangert av Kristiania Velocipedklub for Centralforeningen. Også de følgende årene ble lignende ritt arrangert med lokale velocipedklubber, blant annet Drammen-Ringerike, Drammen-Holmestrand og retur, og Ler-Trondheim. Utover mot århundreskiftet ble det også arrangert sykkelorienteringsritt.
Også blant de sivile, åpne idrettsarrangementer ble det lagt vekt på øvelser som kunne ha militær nytteverdi, som skiløp, orientering både til fots, ski og på sykkel, samt marsjkonkurranser med feltmessig skyting. På skytestevner skulle det bare benyttes de våpen som forsvaret var satt opp med.
Etter hvert ble forsvarsvennene utfordret av det engelske synet, hvor nyttehensyn og den militære nytteeffekten ble mindre viktig utover idretts egenverdi.
Særlig fra 1893 ble det gamle forsvarspolitiske synet utfordret og denne striden ble skjerpet, og i denne striden hadde det tradisjonelle synet Centralforeningen som sitt fremste våpen. Dette ble en lang og bitter strid som splittet idrettsbevegelsen i to leire. Splittelsen viste seg både i organisasjonen, i aktiv idrett og i idrettens sosiale og geografiske forankring. Det hele endte med et dramatisk oppgjør som munnet ut i en ny idrettsorganisasjon.
Kjenn Ditt Land
Den idrettspolitiske striden førte til at Stortinget 17. juli 1919 bestemte hvordan idretten i Norges skulle organiseres og Centralforeningen gikk da ut av Riksforbundet for idrett og og begynte i stedet å fronte friluftslivet i Norge, fra 1923 under navnet Kjenn Ditt Land. Denne drev sin virksomhet fram til 1966, og foreningens aktiva ble ti år senere overført til Fortidsminneforeningen hvor de utgjør et fond som skal virke for norsk kulturvern.
Formenn
Særlig høye offiserer var godt representert i foreningens styrer gjennom årene, og disse hadde for det meste også formannsvervet. I tillegg var styremedlemmene også lavere offiserer og representanter fra samfunnets øvre skikt fra forretningslivet, utdanning og forvaltning.
| Fra | Til | Navn | Yrke | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1861 | 1864 | Richard Kierulf | generalløyntnant, senere statsminister |
|
| 1864 | 1867 | Nils Christian Irgens | generalmajor, senere statsråd |
|
| 1867 | 1869 | Richard Kierulf | generalløyntnant, senere statsminister |
|
| 1869 | 1878 | Lars Broch | oberst | .jpg)
|
| 1878 | 1881 | Lars Christian Dahll | oberstløyntnant, senere arméminister |
|
| 1881 | 1885 | Edvard Eriksen | grosserer | 
|
| 1885 | 1887 | Olaf Wilhelm Petersen | oberstløyntnant | 
|
| 1887 | 1892 | Anders Løwlie | disponent ved Løiten Brænderi |
|
| 1892 | 1902 | Carl Sylow | oberst | 
|
| 1902 | 1904 | Thorvald Prydz | oberst | 
|
| 1904 | 1906 | Frithjof Jacobsen | oberst | 
|
| 1906 | 1916 | Oscar Strugstad | generalmajor, tidligere forsvarsminister |
|
| 1916 | 1920 | Hans Daae | lege, sanitetsgeneral |
|
Fra foreningens aktiviteter
Alle bilder er fra Seeberg, F.G. (Frantz Gustav): Centralforeningen for utbredelse av idræt 1861-1911. Utg. Moestue. Kristiania. 1911.
Sommer
Spydkast
Høyde
Sprint
Stavhopp
Ungdomsstevne
Roing
Hindersvømming
Stup og svømming
Vinter
Norgesmester Rudolf Gundersen
Kunstløp, pardans
Kunstløp, pardans
Hurtigløp på skøyter
Skistue ved Gråkallen
For militære
Hjulrytterpatrulje, landeveisritt, også åpent for sivile
Hjulryttertropp, landeveisritt, også åpent for sivile
Klatring
Sprang fra vindu
Hinderløp
Referanser
Kilder
- Centralforeningen i Store norske leksikon
- Historikk hos Norges Idrettsforbund
- Seeberg, F.G. (Frantz Gustav): Centralforeningen for utbredelse av idræt 1861-1911. Utg. Moestue. Kristiania. 1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- [1]: Historikk hos http://www.speidermuseet.no.