Charlotte Amalie Voigt (1829–1852)

Charlotte Voigt, døpt Charlotte Amalie, (født 18. oktober 1829, død 9. april 1852) levde hele sitt korte liv i Trondheim, i en familie av innvandrere fra Tyskland. Bydelen Charlottenlund er oppkalt etter henne.

Opphav

Charlottes far, Michael Voigt (1788–1879), var skipsbyggermester og kom til Trondheim i 1826. Han var fra Eckernförde i Slesvig-Holstein. Han kom til Trondheim fordi han hadde fått jobb som ingeniør og skipsbygger ved Trondhjems skipsverft.

Den gangen var det vanlig å ansette skipsbyggere og ingeniører fra Tyskland slik som Voigt og fra England, som med John Trenery. I Trondheim giftet Voigt seg 15. juli 1829 med Anna Margrethe Susanne Schmidt (1808–1878). Hun kom fra en skipper- og handelsfamilie som hadde innvandret fra Tyskland tidligere på 1800-tallet.

Michael Voigt kom til Trondheim fordi det var nedgang i skipsbyggingen ved skipsverftene i Nord-Tyskland etter Napoleonskrigene. Mange skipsbyggerne i regionen var blitt arbeidsløse. Michael Voigt hadde fått informasjon om at oppgangen på norske skipsverft, var større enn i Europa forøvrig. det var flere grunner til at markedet for norsk skipsfart var større enn i Nord-Tyskland og det er sannsynliggjort at Michael både kom til Trondheim og fikk jobb her, var via andre Nordtyskere som hadde tatt borgerskap i Trondheim allerede (Ohnstad, 2012). Trondheim Skipsverft var allerede etablert i 1779, men hadde da Michael kom til byen mest reperasjonsarbeid på ordreblokken og hadde liten fortjeneste.

Michael Voigt var en innovatør og han investerte noe av sine egne midler i skipsverftet for å få i gang aktiviteten og kjøpte seg inn med en part i verftet, ikke lenge etter att han kom til byen.

Et nytt interessentskap ble etablert for dette verftet i 1830. Partnerne, var for uten Voigt selv: Hans Knudson og Co, Schreiner og Co, Finne og Sønner Hoe og Co og Jenssen og Co (Ohnstad, 2012)

Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene 1848–1857 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med fabrikken ved Nidelven. I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente dampskipet Nidelven ble bygd 1849–1850. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.

Den gjenværende familien til Michael Voigt og kona Anna Suzanne flyttet til Charlottenlund i april i 1858. Michael var nå 70 år og gården ble et minnesmerke over datteren Charlotte. Den nye gården, var lagt på en parsell som Voigt kjøpte av konsul Christian Knudzon fra gården Grilstad i Lade sogn i tidligere Strinda kommune.

Hele familien hadde i lengre tid fulgt med på utviklingen av byggingen av gården, som Voigt og familie kjøpte tomt til i 1854, to år etter at Charlotte Amalie døde. Det ble også bygget et skipsverft med navnet Charlottenlund, som ble lagt til Hasselbakkfjæra ved sjøen på Charlottenlund.

God personalpolitikk

Voigt og Trenery ble senere kjent for å ha en god personalpolitikk. Det ble blant annet opprettet en "Understøttelseskasse" for flere av arbeiderne, noe som muliggjorde å utbetale en form for sykelønn for arbeiderne. Eierne skjøt inn grunnkapitalen og arbeiderne måtte selv bli trukket 4 skilling i uken til denne kassen. Det ble utbetalt fra denne kassen hvis de ble syke, eller skadet seg. Det var også mulig for arbeiderne å søke om kausjon eller pant fra denne kassen hvis arbeiderne hadde det vanskelig økonomisk.

Barndom og ungdom

Familien Voigt bodde på Bakklandet i Trondheim i hele Charlottes levetid. Hun ble døpt i Bakke sokn i Strinda prestegjeld 2. februar 1830. Hun var nesten 4 måneder gammel og eldre enn dåpsbarn flest på denne tiden, og kanskje ble det gjort slik for at familie i Tyskland skulle bli informert først.

Charlotte var foreldrenes førstefødte barn, og hun ble etter hvert storesøster til Johan født 1832, Lorentz født 1835, Johanna Maria født 1839, Caroline Henriette født 1840, Mathilde Margrethe Susanne født 1845, Anna Marie født 1847, Anne Margrethe Kristine født 1849, og Michael født 1850.

Hun ble konfirmert i Bakke kirke (Bakklandet) 6. april 1845.

Dødsfall og ettermæle

Charlotte Voigt ble knapt 23 år gammel. Hun døde 9. april 1852, og ble begravet åtte dager senere ved kirken der hun var døpt og konfirmert.

Foreldrene annonserte dødsfallet i lokalpressen i en melding datert 14. april 1852: «At det behagede Gud, ved en blid og rolig Død at til sig kalde vor elskede og uforglemmelige Datter Charlotte Amalie, efter 9 Dages haardt Sygeleie, i en Alder af 22½ Aar tilkjendegives herved for fraværende Beslægtede og Venner.»

Skribenten Chr. Monsen, som var redaktør for bladet "Nordlyset" i Trondheim, skrev et minnedikt om Charlotte Voigt. Et av versene lyder:

Sorg er i de gamles Rede;

Vaarens blide Fugl er død;

som de vented skulde kvæde

ungdomsfrisk og rosenrød.

Det er nu så tyst derinde;

thi Charlottes Mund er stum;

intet kjærligt Ord kan finde

paa den blege Læbe Rum..

Bydel og veg oppkalt etter henne

Charlottenlund var navnet skipsbygger Voigt ga eiendommen øst for bysentrum dit han og den gjenværende familien flyttet i 1858. «Dette Værft og Bolig ligger i et yndefullt Skovparti, i Nærheden av Rotvold, lige ved Sjøen» het det i samtiden. Etter hvert ble Charlottenlund navnet på hele bydelen. Navnet til Voigts «uforglemmelige datter» er dermed bevart.

I 2010 ble også Charlotte Voigts veg i Trondheim oppkalt etter henne. Vegen ligger i et boligfelt ved Ranheimvegen / Sjøvegen på Nedre Charlottenlund.

Kilder

• Charlotte Voigt i Historisk befolkningsregister
• Skibsbyggermester Michael Voigt, på Wikistrinda. (oppsøkt 23.02.2026)
• Voigts skipsverft på Charlottenlund på Strinda historielags nettsider (oppsøkt 22.02.2026)