Christian Gerhard Sundt (1860–1938)
Christian Gerhard Sundt (født 1860 i Bergen, død 3. juni 1938), mest Chr. Sundt, var industrileder. Han drev Tangens Gardinfabrikk, som hadde én avdeling i Bergen og én avdeling i Stockholm. Sundt var også svært engasjert i de bergenske guttekorpsene, særlig Nordnes bataljon.
Bakgrunn og familie
Han vokste opp i Bergen, som sønn av kjøpmann Christian Gerhard Ameln Sundt (1816-1901) og Jacoba Johanne f. Kramer (1825-1888). Faren hadde bygd seg opp fra så å si ingenting til å bli en av Bergens mest velstående handelsmenn. Han og kona fikk tretten barn, og det ble Christians eldre bror, Gerhard (1850–1910), som overtok familiebedriften.
Chr. Sundt var gift med Emma Sophie f. Vogeler (1859–1916) fra Chemnitz i Sachsen. Ekteparet fikk disse barna:
- Borghild Bertha (1887–1965), gift Gundersen.
- Christian Fredrik (Fritz), (1889–1969), bosatt i Stockholm.
- Lars Rolf (1891–1988).
- Odin Christian (1893–1968), bosatt i Stockholm.
- Tor Henrik (1894).
- Leif (1900–1957).
- Carl Wilhelm (1902–1904).
Emma Sundt døde i ei bilulykke utafor Stockholm i 1916, og som enkemann gifta Chr. Sundt seg opp igjen med svenskfødte Karin Elisabet (f. 1879 i Gränna).
Nygårdstangen
Etter å ha gjennomgått Bergens katedralskole studerte Sundt i perioden 1877-79 ved Handelslehranstalt i Leipzig. Han kom hjem til Bergen og familiebedriften C. Sundt, der han var ansatt noen år.
I 1883 kjøpte faren Tangens Gardinfabrikk på Nygårdstangen i Bergen. Fabrikken hadde blitt grunnlagt to år tidligere, men uten å komme i gang med produksjonen. Sundt ga fabrikken videre til sønnen Christian Gerhard. Han utvikla bedriften til å bli Norges første og Skandinavias største gardinfabrikk, og på markedet for kniplingsgardiner var bedriften lenge enerådende. En stor del av produksjonen ble eksportert.
Stockholm
Det viktigste eksportmarkedet var Sverige, som Norge hadde vært i union med siden 1814. På 1890-tallet var det imidlertid gnisninger mellom de to landa, og svenskene sa opp mellomriksloven, som hadde sikra norsk industri fordeler på det svenske markedet. For å unngå tollbarrierer bygde Sundt en gardinfabrikk i Svartviken i daværende Bromma kommune, vest for Stockholm by. Rundt Tangens Gardinfabrik ble det bygd opp et lite samfunn med arbeiderboliger, butikk, badstu, serveringstilbud og bibliotek. Flere av arbeiderne var bergensere som hadde blitt med på flyttelasset østover.
Chr. Sundt pendla i flere år mellom de to fabrikkene, men folketellingene viser at han hele tida hadde sin hovedbolig i Bergen. To av sønnene, Fritz og Odin, flytta imidlertid permanent til Stockholm. Også sønnen Leif var i mange år knytta til fabrikken ved den svenske hovedstaden. Chr. Sundt og familien ble sentrale i det norske miljøet i Stockholm, blant annet gjennom store donasjoner til Det Norske Samfund.
Fabrikken i Stockholm var i Sundt-familiens eie til 1936, da de måtte selge den. Bedriften ble nedlagt i 1956. Bygningene er revet, og i perioden 1985-87 ble det boliger på det gamle fabrikkområdet. Borettslaget har tatt navnet Tangen, som egentlig er en kortform av Nygårdstangen i Bergen.
Tangens Gardinfabrikk i Bergen ble lagt ned i 1972, og Fretex holder til i de gamle produksjonslokalene i Lars Hilles gate.
Kilder og litteratur
- Bergens Aftenblad, 8. juni 1938: «Fabrikkeier Chr. Sundt». Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bergens Tidende, 3. juni 1938: «Fabrikkeier Chr. Sundt død». Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bergens Tidende, 15. mai 1998: «Nygårdstangen ble Tangen i Stockholm».
- BRF Tangen: «Industrihistoria».
- «C Sundt» i Norsk biografisk leksikon
- Christian Gerhard Sundt i folketelling 1900 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet
- Christian Gerhard Sundt i folketelling 1910 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet
- Christian Gerhard Sundt i Historisk befolkningsregister.
- Geni.com
- Simonnæs, Olav. Tangens gardinfabrikk 1890 - 1. januar - 1950. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Tangens Gardinfabrikk» på Industrimuseum