Conrad Bonnevie-Svendsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Conrad Bonnevie-Svendsen
Foto: Ukjent, hentet fra Gjelsvik 1977.

Conrad Bonnevie-Svendsen (født 11. april 1898 i Kristiania, død 12. juni 1983 i Oslo) var døveprest og kirkeorganisasjonsmann med et langt og bredt virke. Han var hovedprest for landets døve i 35 år, medlem av Hjemmefrontens ledelse under krigen, konsultativ statsråd i Gerhardsens samlingsregjering i 1945, og med på å etablere Kirkens Nødhjelp etter krigen.

Familie

Conrad Bonnevie-Svendsen var sønn av døveprest Conrad Svendsen (1862–1943) og døvelærer Hanne Bonnevie (1866–1934) og ble gift i 1921 med Marit Lien (1898–1988). Han var dattersønn av statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838–1904) og nevø av professor Kristine Bonnevie (1872-1948). Navneforandring til Bonnevie-Svendsen ble foretatt i 1947.

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 15. juni 1983: utsnitt av nekrolog over Conrad Bonnevie-Svendsen.

Bonnevie-Svendsen vokste opp på Hjemmet for Døve i Solveien 117 (kalt Kringsjaa) på Nordstrand i daværende Aker herred. Hjemmet ble grunnlagt av faren i 1898. Han tok examen artium i 1916 og begynte å studere teologi. Samtidig ble han ansatt som husfar og lærer ved Hjemmet for Døve. Han ble cand. theol. i 1920. Praktisk-teologisk eksamen tok han året etter.

I 1921 ble Bonnevie-Svendsen ansatt som hjelpeprest for faren, og han overtok stillingen hans som leder for Hjemmet for Døve i 1933. Denne stillingen ble senere omgjort til embete som hovedprest for døve, som han innehadde helt til han gikk av for aldersgrensen i 1968. Han var også styreformann for Hjemmet mellom 1942 og 1968.

Under krigen representerte Bonnevie-Svendsen kirken i Koordinasjonskomiteen (KK) og senere i Hjemmefrontens ledelse. Høsten 1942 ble han medlem av Den Midlertidige Kirkeledelse. Mot slutten av krigen måtte han flykte til Sverige, hvor han våren 1945 fikk en ledende posisjon i det kirkelige arbeid blant nordmenn i landflyktighet.

Etter frigjøringen var Bonnevie-Svendsen konsultativ statsråd for kirkesaker i Einar Gerhardsens samlingsregjering juni–november 1945.

Bonnevie-Svendsen var med på å danne en kirkelig organisasjon til hjelp for nødlidende utenfor landets grenser, som han ble leder for. Fra 1948 gikk denne organisasjonen under navnet Kirkens Nødhjelp.

I 1958 ble Conrad Bonnevie-Svendsen kommandør av St. Olavs Orden.

Ettermæle

Conrad Bonnevie-Svendsen er gravlagt i familiegrav på Nordstrand kirkegård i Oslo.

I en redaksjonell nekrolog i Aftenposten 15. juni 1983 ble Conrad Bonnevie-Svendsen omtalt slik (utdrag):

Med ham er vårt lands kanskje fremste talsmann for de døve borte. I 50 år var Bonnevie-Svendsen døveprest, et arbeide han selv satte meget høyt, noe han da også gav uttrykk for en rekke ganger. … Han var hver enkelts venn. Samtidig som han utførte sitt kirkelige arbeide, arbeidet han energisk for å bedre de døves kår og for å bringe dem ut av isolasjonen. Tallrike døve kan takke Bonnevie-Svendsen for hans store humanitære innsats.

Conrad Bonnevie-Svendsen er gravlagt i familiegrav på Nordstrand kirkegård i Oslo

Kilder