Daniel Hansen (1856–1936)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Daniel Hansen (1856-1936) og Inger Lovise Gudbrandsdatter (1855-1934) ved Møllerberget ca. 1930.
Foto: Hole historielags bildearkiv.

Daniel Hansen (født 12. mars 1856 på plassen Engen i Søndre Hønefoss, død 27. november 1936 på Møllerberget under Sundvollen) var husmann, møller og guide for turister.

Oppvekst i Hønefoss

Daniel Hansen ble født 12. mars 1856 på plassen Engen i Søndre Hønefoss[1]. Foreldrene hans var møller Hans Andersen Sundvollen (1817–1885) og Anne Karine Danielsdatter (1824–1865). Han ble døpt i Norderhov kirke 12. mai samme år. Plassen Engen lå sannsynligvis under gården Kvernbergsunds-Ødegaarden, i Søndre Hønefoss. Tilsvarer nå gnr./bnr. 45/1 i Ringerike kommune.

Yvonne R. Thoresen
Foto: 2022

Flytting til Møllerberget

Møllerberget, Sundvollen med omgivelser ca. 1920. Møllerberget midt i bildet. Fjøset til venstre. Til høyre for stua i Møllerberget ser vi Sundvollen skolen med uthus. Hole historielags bildearkiv.

Familien flyttet fra Hønefoss til Sundvollen rundt 1860. De etablerte seg på Møllerberget, en husmannsplass under Sundvollen gård i Hole kommune. I folketellinga fra 1865 finner vi faren, nå enkemann og møller med barna Daniel, Sørine, Berte Marie og Hanna Ovidia som alle var født på Hønefoss, samt husholdersken Anne Mathea Andersdatter og hennes datter Randine[2].

Tjenestedreng og læregutt ved Sundvolden

Daniel tok tjeneste hos familien Blyberg rundt 1872, som både drev Sundvolden hotell og gården med samme navn. Han var blant annet læregutt ved møllebruket, Sundvolden mølle. I folketellingen fra 1875 er han oppgitt som tjenestegutt på Sundvolden[3]. Da Daniel ble konfirmert den 3. oktober 1875, 19 år gammel, ble det notert at han hadde "særdeles liten kunnskap" om kristendom, men utviste en "meget god" oppførsel[4]. På Møllerberget er faren i 1875 oppgitt som både møller og snekker og vi ser at han har giftet med husholdersken Anne Mathea Andersdatter. Sammen med dem bor nå hennes datter, nå kalt Andrine og deres felles barn Anders, Petter og Sofie[5].

Inger og Daniel i Møllerberget

Den 12. juni 1885 giftet Daniel seg med Inger Lovise Gulbrandsdatter i Hole kirke[6]. Daniel var da tjenestedreng på Sundvolden. Forloverne var Anders Larsen og Tosten Svendsen, begge Sundvolden. Inger Lovise ble født på en husmannsplass under Bjørnstad gård i Hole. Hennes foreldre var husmann Gulbrand Nilsen og Inger Olsdatter. Inger og Daniel levde et typisk husmannsliv, der de kombinerte arbeid på egen jord med plikter overfor hovedgården. Daniel og Inger Lovise overtok etterhvert Møllerberget og fikk seks barn. Fem av seks barn levde opp og alle ble gravlagt i Hole kommune. Møllerberget ligger idyllisk til med vakker utsikt over Sundvollen og Tyrifjorden.

Navn Født dato Født sted Død dato Død sted
1 Hans Johan Danielsen 20.07.1885 Bjerke, Hole 03.03.1963 Hole
2 Gunnar Danielsen 13.06.1887 Møllerberget 25.03.1889 Møllerberget
3 Gunda Karoline Danielsdatter 11.01.1890 Møllerberget 24.02.1976 Hole
4 Iver Andreas Danielsen 27.08.1892 Møllerberget 20.06.1978 Hole
5 Arne Danielsen 19.02.1896 Møllerberget 29.06.1971 Hole
6 Jørgen Danielsen 09.02.1898 Møllerberget 13.07.1923 Hole

Hardt arbeid og anerkjennelse

Daniel var kjent for sin lange og trofaste tjeneste ved Sundvolden mølle og hotell. I over 50 år arbeidet han for familien Blyberg[7]. Han jobbet ofte på gården om dagen og passet mølla om natta[8]. Gamle folk har fortalt at Daniel ofte kunne falle i søvn ved mølla, men om det ble stans, var han straks lys våken[9]. Daniel var den siste mølleren på Sundvollmølla. Den ble revet rundt 1909. Daniel ble ofte sett følge turister opp Krokkleiva til Kongens utsikt, en populær tur blant tilreisende. I 1914 ble han hedret med Medaljen for lang og tro tjeneste av Det Kongelige Selskap for Norges Vel[10].

Historiske begivenheter i Daniels levetid

Under Daniels livstid opplevde Norge viktige hendelser som unionsoppløsningen med Sverige i 1905 og fremveksten av det moderne industrisamfunnet. Verdenskrigen fra 1914 til 1918 påvirket også Norge, selv om landet var nøytralt. Lokalt på Ringerike ble det bygget ut bedre veier og infrastruktur, noe som endret hverdagen for mange. Teknologiske nyvinninger som slåmaskinen og bedre landbruksredskaper lettet arbeidet for husmennene. Flere norske og utenlandske konger og storfolk besøkte Sundvolden i Daniels levetid og Daniel kan nok ha vært guide for noen av dem opp Krokkleiva.

Kampen for å eie Møllerberget

Til tross for et liv preget av hardt arbeid og lojalitet, møtte Daniel Hansen motgang da han i 1930 forsøkte å kjøpe husmannsplassen Møllerberget[11]. Etter å ha bodd og arbeidet på plassen i over 70 år, var ønsket om å sikre hjemmet for seg selv og sin slekt sterkt. Jordloven av 1928 hadde gitt husmenn rett til å innløse plassene sine, men dette møtte ofte motstand fra gårdeiere og lokale myndigheter.


I Daniels tilfelle ble søknaden behandlet av Hole herredsstyre. Selv om jordstyret enstemmig hadde funnet at salget av plassen ikke ville skade hovedgården Sundvollen, ble søknaden avslått. Debatten i herredsstyret var opphetet, og avstemningen endte med åtte stemmer for og åtte mot. Ordførerens stemme avgjorde utfallet, og søknaden ble nedstemt.


Arbeiderrepresentantene, ledet av Carl Johan Frogh, kjempet hardt for Daniels sak. De påpekte hans lange tjeneste og understreket at jordloven skulle gi husmenn som Daniel muligheten til å bli selveiere. Motstanderne argumenterte med at Daniel var 75 år gammel, arbeidsudyktig og allerede mottok forsorgsbidrag. De mente at han personlig ikke ville dra nytte av å eie plassen, og at det kunne være til ulempe for hovedgårdens drift. Til tross for motgangen, ga ikke Daniel opp håpet om å sikre Møllerberget for sin familie.

Datterens seier og familiens fremtid

Daniel fikk aldri oppleve å eie Møllerberget selv. Men kampen hans banet veien for neste generasjon. I 1938, to år etter Daniels død, søkte datteren Gunda Karoline om tvungen avståelse av plassen i henhold til jordloven. Skjønnsmennene vurderte saken og besluttet at hun skulle få innløse plassen for 2250 kroner[12]. Denne seieren sikret familiens tilknytning til Møllerberget og oppfylte Daniels ønske om å gi sine etterkommere et varig hjem. Eiendommen, på omtrent 12–13 mål, forble i familiens eie.

Farvel til en hedersmann

Den 27. november 1936 skjedde en tragisk ulykke. Daniel gikk en tur ved Sundvollen da han falt utfor en fjellskråning på 6–7 meter[13]. Han ble funnet av noen arbeidere, men døde kort tid etter av skadene. Daniel ble stedt til hvile fra Hole gravkapell, hvor sogneprest Karl Lunde mintes hans trofaste arbeid og livet han hadde levd[14]. En stor skare av slektninger og venner møtte opp for å ta farvel med en hedersmann som hadde satt dype spor i lokalsamfunnet. Daniels arbeidsmoral var beundringsverdig; han følte nesten at han hadde gjort noe galt om han en sjelden gang kom sent i gang med dagen eller måtte være borte fra arbeidet. I løpet av sitt lange liv ved Sundvolden mølle hadde han veiledet mange unge møllere, og hans navn ble faktisk nevnt i engelske og tyske reiseskildringer takket være hans rolle som guide for turister opp Krokkleiva. Tusenvis av ganger gikk Daniel stien fra Sundvollen opp til sitt idylliske hjem på Møllerberget. Alltid støtt og sikkert, tross den bratte ur; men her i stien skulle han likevel ende sine dager.


Daniel ble 80 år gammel. Da han gikk bort hadde han vært enkemann i vel to år. Han kone Inger Lovise døde 6. mai 1934, 79 år gammel av bronkitt og hjertelammelse[15].

Referanser

Litteratur og kilder