Den israelitiske menighed

Den israelitiske menighed (DIM) var navnet på flere menighetsdannelser i det jødiske miljøet i Kristiania/Oslo mellom 1893 og 1938. Felles for dem alle var utgangspunktet i en mer ortodoks, østeuropeisk-orientert jødedom, i motsetning til Det mosaiske Trossamfunds mer moderne-ortodokse tysk-danske tradisjon. I 1920–21 bygde den daværende DIM synagogen i Calmeyergaten, og denne ble deres synagoge fram til menigheten ble innlemmet i Det mosaiske Trossamfund i 1938. Synagogen ble brukt som vintersynagoge av det forente DMT fram til den ble beslaglagt av nazistene i 1942.

Den israelitiske Menighed 1893–?

Den israelitiske Menighed ble opprettet senhøsten 1893, like etter Det mosaiske trossamfund i Oslo, blant annet som følge av stridigheter knyttet til medlemskontingent. Mange forsøk ble gjort på å mekle, med varierende hell.

Den israelitiske menighed 1906–1908

Menigheten smeltet fra omkring 1908 sammen med DMT, men den ble aldri formelt oppløst.

Den israelitiske menighed 1917–1938

Kantor Selig Gotthelf og synagogekoret en gang mellom 1921 og 1924.

I september 1917 ble det arrangert et møte der Den israelitiske menighed ble vedtatt (gjen)opprettet, og seksti personer — derav 20 DMT-medlemmer og de øvrige tidligere uaffilierte — meldte seg inn. DIM tok i bruk sin ministerialprotokoll torsdagen den 3. januar 1918, og i løpet av det første drøye året nådde det faktisk innførte medlemstallet 53 menn og 49 kvinner.

Forstander den første tiden var Isak Simann. I 1921 tok Isak Jacob Fein (f. 1882 i Litauen; deportert av nazistene i 1943) over, og han var forstander fram til desember 1936.

• 

  Isak Simann (1885–1942), forstander 1917–1921.

• 

  Isak Jacob Fein (1882–1943), forstander 1921–1936.

Rabbiner fra DIM ble nyetablert i 1917 og fram til han emigrerte tilbake til Litauen i 1931 var den litauisk-fødte Scholom Itzchak Lewithan (f. ca. 1879/80; dødsår ukjent. Den som tok over som rabbiner etter Lewithan var Jacob Bodd (1894–1943). Bodd var født i Židikai i Litauen, men vokste opp i Norge før han reiste tilbake til Litauen for å utdanne seg til rabbiner, kantor og mohel. Bodd var rabbiner for DIM helt fram til den ble slått sammen med DMT i 1938; da fortsatte han i DMT som kantor.

• 

  Scholom Itzchak Lewithan (f.ca. 1879/80), rabbiner for DIM 1917–1931.

• 

  Jacob Bodd (1894–1943), rabbiner for DIM 1931–1938.

Synagogen i Calmeyergaten.

Foto: Ukjent

Den første tiden leide DIM synagogelokaler i Torvgaten 30, på hjørnet til Osterhaus' gate. Våren 1918 kjøpte DIM Calmeyergaten 15, en leiegård med tilliggende tomt bak. Grunnsteinen til synagogen ble nedlagt tirsdag den 3. elul 5680 (17. august 1920), og synagogen var nært nok ferdigstilt et år etter til at den ble tatt i bruk til rosheshóne (jødisk nyttår). Sverre Lemkow hadde skjenket órn köidesh (toráskapet), Hillel Baschmann og frue forærte en sefer Töire (torárull). Denne synagogen ble brukt av DIM helt fram til DIM gikk inn i DMT igjen i 1938, og DMT brukte den så som vintersynagoge fram til den ble beslaglagt av nazistene i 1942.

Kilder

• Om rivalisering menighetene imellom på Jødisk museums nettsted
• Mendelsohn, Oskar 1987: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, Oslo