Departement

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Departement er institusjoner i regjeringsapparatet med ansvar for forskjellige fagområder.

Ordet departement

Det franske ordet departement betydde opprinnelig 'inndeling', og har fått betydningen 'område', her altså i betydningen fagområde. I en del land kalles tilsvarende institusjoner gjerne ministerier. I Danmark kaller man hele institusjonen for ministerium, mens den administrative delen omtales som departement.

I en rekke land brukes ordet i den mer direkte betydningen geografisk område. Dette gjelder særlig i fransk- og spansktalende land. Disse vil gjerne ligge omtrent på samme nivå som et fylke i Norge, men dette er ikke alltid direkte overførbart ettersom noen land har flere nivåer i forvaltninga.

Struktur

Departementene har både en politisk og en administrativ ledelse. Den administrative ledelsen skiftes ikke ut ved regjeringsskifte; slik sikrer man et nøytralt embetsverk med faglig tyngde – og samtidig en plikt til å være lojal mot sittende statsråd og regjering.

Den politiske ledelsen består at statsråden. I dagligtale omtales de fjerne som ministre, men egentlig er det kun Utenriksdepartementet som ledes av en minister. De andre er for eksempel statsråd i Finansdepartementet, selv om personen normalt omtales som finansminister. Med seg har statsråden en statssekretær og politiske rådgivere. Det er mulig for et departement å ha mer enn én statsråd. Den ene omtales da gjerne som statsråd for et bestemt saksområde. Et eksempel finner vi under Erna Solbergs regjering, der man hadde en statsråd i Justis- og beredskapsdepartementet og samtidig en statsråd for samfunnssikkerhet i samme departement. Samme regjering hadde også en statsråd for kunnskap og integrering og en for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet.

Øverste administrative leder er departementsråden, som har med seg ekspedisjonssjefer, avdelingsdirektører og underdirektører. Den eldre tittelen byråsjef, sjefen for et av underkontorene i departementet, er på vei ut.

Under departementene ligger direktorater og andre underliggende etater. For eksempel er Nasjonalbiblioteket en underliggende etat under Kulturdepartementet.

Selve inndelinga i departementer fastsettes formelt av Kongen i statsråd, men det er i praksis statsministeren som bestemmer. Ofte blir det mindre endringer i struktur, i noen tilfeller bare i navn, for å markere saker som er viktige for ei regjering.

Oppgaver

Departementenes viktigste rolle er å forberede saker for regjeringa, å iverksette vedtak og å gjennomføre klage- og kontrollfunksjoner.

På enkelte områder har departementene selvstendig avgjørelsesmyndighet.

Departementene

Å følge departementene historisk kan være en vanskelig øvelse. Det har vært mange endringer gjennom åra. En del av dem var rent politiske avgjørelser, andre skyldtes nyvinninger. For eksempel var det naturlig nok ikke noe olje- og energidepartement på 1800-tallet, ei heller noe digitaliserings- og forvaltningsdepartment. Det har vært oppsplittinger, sammenslåinger, nyetableringer og nedleggelser.

Her følger et forsøk på å lage en strukturert, historisk oversikt over departementene. Det finnes andre slike lister, for eksempel en i Store norske leksikon, som har andre tilnærminger og som det kan være verdt å se på dersom man ikke finner fram i denne. For å søke i lista, kan du i de fleste nettlesere trykke CTRL-F for å søke på sida. Å lage dette som en sorterbar tabell blir rett og slett for komplisert, ettersom de forskjellige departementene har helt ulik historikk. Enkelte navn er gjenbrukt, men med annen betydning. For eksempel hadde vi Arbeidsdepartementet (1885–1946), som ikke tok seg av arbeidsmarkedet, men offentlige arbeider – og som ble til Samferdselsdepartementet.

Kilder og litteratur