Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur ble grunnlagt hjemme hos Arnulf Øverland i Grotten den 7. mai 1953, og er et vitenskapelig akademi som har som oppgave å ivareta riksmålet og dets litteratur, og å fremme et fritt og allsidig åndsliv i Norge. Akademiet har et nært samarbeid med Riksmålsforbundet, der Øverland var leder ved grunnleggelsen. Det het opprinnelig Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, og endret navn til det nåværende i 2013.

Bakgrunn

Tanken om å opprette et språklig-litterært akademi ble først lansert av Bjørn Bjørnson i 1913, men det skulle gå førti år før det ble en realitet. I tillegg til Øverland var Francis Bull, C.J. Hambro, Sigurd Hoel, Cora Sandel og A.H. Winsnes med på etableringen. Som forbilde hadde de liknende akademier i andre europeiske land, og i særdeleshet Svenska Akademien og Académie française.

En årsak til at ideen om et akademi ble tatt frem igjen nettopp i 1950-årene var en oppblussing av språkstriden, og spesielt samnorskpolitikken som ble ført av regjeringen.

Språknormering

Akademiet arbeider med språknormering av riksmålet og påvirkning av normeringen av bokmålet. Det medvirket blant annet til at en rekke riksmålsformer har kommet inn i bokmålsnormen, og at samnorskformer har blitt utelatt. Etter 2005 regner Det Norske Akademi riksmålet og moderat bokmål som samme skriftpråk med bare mindre variasjoner. Denne artikkelen er skrevet innenfor bokmålsnormen, men holder seg også innenfor dagens norm for riksmålet.

Normeringen av riksmålet gjøres gjennom Riksmålsordlisten, som godkjennes av akademiet. Tidligere godkjente akademiet også skolebøker, og det har gitt ut ordbøker og grammatikkbøker.

I 1981 overtok Det Norske Akademi ansvaret for Norsk Riksmålsordbok. I 1995 kom to supplementsbind til dette verket, utgitt i samarbeid med [[Kunnskapsforlaget. Mot slutten av 1990-årene begynte en større revisjon av ordboken, og i 2018 kom Det Norske Akademis ordbok (NAOB). Årsaken til navneendringen er at ordboken dekker både riksmål og moderat bokmål.

Høyre vedtok på sitt landsmøte i 2017 å ble regjeringen vurdere om språknormeringen skal flyttes ut fra Språkrådet, og at Det Norske Akademi da skulle ta over normeringsansvaret for bokmålet. Det ble også vedtatt å arbeide for at hver av målformene skal rendyrkes og at rettskrivningen skal gjøres med forutsigelig og konsekvent for hver enkelt målform. Visepreses i Det Norske Akademi Helene Uri støttet dette, og mente at det akademiet allerede normerer er identisk med bokmål i den formen som de aller fleste bokmålsbrukere skriver. Høyre har ikke fått gjennomslag for dette forslaget, etter å ha møtt mostand fra blant annet Språkrådet og språkorganisasjoner.

Litteratur

Det Norske Akademi støtter utgivelsen av klassisk litteratur på riksmål, og har sammen med Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek stått bak utgivelsen av bokserien Klassikerbiblioteket.

Språkpris

Akademiet deler årlig ut Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl.

Medlemmer og ledelse

Akademiet har per 2019 51 medlemmer, som dekker en rekke forskjellige fagområdet. Det er selsvsupplerende, ved at nye medlemmer velges på livstid av de eksisterende medlemmene.

Det Norske Akademi ledes av et presidium som består av preses, visepreses og tre andre medlemmer. Preses velges av medlemmene, og kan i teorien sitte på livstid. I praksis har alle som har vært preses valgt å fratre og fortsette som vanlig medlem etter noen år. De som har vært preses er:

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur&oldid=2384223»