Andreas Hofgaard Winsnes (1889–1972)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Andreas Hofgaard Winsnes.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1908 (1958)

Andreas Hofgaard Winsnes (født 25. oktober 1889 i Nord-Odal, død 9. juli 1972 i Oslo) var litteraturhistoriker og idehistoriker, professor fra 1938 til 1959. Han regnes gjerne som grunnleggeren av studieretningen idehistorie ved Universitetet i Oslo, men hadde et bredt virke innen begge sine fagfelt.

Familie

Andreas Hofgaard Winsnes – kjent som A. H. Winsnes – var sønn av sogneprest Frederik Vilhelm Winsnes (1837-1920) og Agnete Helweg (1850-1919). Han giftet seg i 1915 i Kristiania med Haldis Knudsen (1892-1968) og var far til diplomaten Egil Winsnes (1919-1991).

Liv og virke

A. H. Winsnes var født i Nord-Odal, der faren var prest. Da han var to år gammel fikk faren presteembete i Sør-Fron og familien flyttet dit, og da han var åtte flyttet de videre til Vestre Toten.

I 1908 tok Winsnes examen artium ved Kristiania katedralskole, og studerte deretter ved universitetet i Kristiania, der han ble cand. philol. i 1912 med norsk hovedfag. 1920 tok han dr. philos-graden på en monografi om Johan Nordahl Brun.

Winsnes arbeidet i skoleverket i over 20 år grunnet stillingsmangel ved universitetet. Han underviste ved Halling skole, Riis høyere skole og Kristiania katedralskole og var lærer for blant andre kronprins Olav og Arne Næss.

I 1937 ble Winsnes utnevnt til dosent i tysk litteraturhistorie ved universitetet i Oslo, og i 1938 ble han professor i samme fag. Dette ble omgjort til et professorat i idehistorie i 1946, som han innehadde til 1959. Winsnes regnes dermed gjerne som grunnleggeren av idehistorie som universitetsfag.

I 1942 måtte Winsnes flykte til Storbritannia, hvor han var direktør for Norsk-britisk institutt i London fram til 1945.

Blant Winsnes' utgivelser kan nevnes hans biografier om Niels Treschow (1927) og Sigrid Undset (1949) og for hans bidrag til Norges litteraturhistorie (1937). Han utgav også et verk om Det Norske Selskab (1924). Winsnes hadde et idealistisk, kulturkonservativt grunnsyn med forankring i en kristen livsanskuelse.

Winsnes var også konsulent i Aschehoug, som redigerte forlagets leksikon 1932-1952. 1940-1942 var han redaktør for Samtiden. Som aktiv riksmålsmann var han formann i Riksmålsvernet 1948-1953 og han var preses i Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur 1959-1965. Han var også en ettertraktet foredragsholder.

Winsnes ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1957.

Ettermæle

I et minneord over A.H. Winsnes i Dagbladet 14. juli 1972, signert Edvard Beyer, ble han beskrevet slik (utdrag):

A.H. Winsnes var virksom lenge og over et meget vidstrakt felt. … Han vendte seg mot rasjonalismen og positivismen, men han var ingen anti-intellektualist og ingen fiende av vitenskapen, tvert imot: Hans tillit til den menneskelige fornuft, hans tro på vitenskapen og hans troskap mot de vitenskapelige idealer stakk dypt. Og så hadde han humor. … Han var konservativ. Men hans konservatisme betydde ikke forsvar for pengemakten og gammel samfunnsrett. Den bundet i hans tradisjonsbevissthet og hans syn for den organiske vekst, og den hadde sine røtter i den konservatisme som i sin tid reagerte moralsk og estetisk mot den liberale kapitalisme. … Og han var kristen. Men han stod fjern både fra motekristendom og fra dogmatisme.

Andreas Hofgaard Winsnes er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Andreas_Hofgaard_Winsnes_(1889–1972)&oldid=2401523»