Diderik Brochmann (1879 - 1955)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Diderik Brochmann i 1949. Faksimile fra Nationen, torsdag 19. mai 1949
En ung Diderik Brochmann. Faksimile fra Norges Handels og Sjøfartstidende, tirsdag 13. oktober 1931

Diderik Hegermann Brochmann (født 20. mai 1879 i Kristiania, død 24. mai 1955) var sjømann, sjantimann, sjantisamler og forfatter. Han var redaktør for Jul til Sjøs fra 1912 til 1926.


Slekt og familie

Han var sønn av Røldalspresten Johannes Brochmann (1852–1930) og Elisabeth Falsen Smith (1855–1955) fra Molde, samt bror av forfatteren Georg Brochmann (1894–1952).

Diderik Brochmann giftet seg i 1901 med lensmannsdattera Margit Hagen (1876–1962) fra Røldal. De bodde mye i Ullensvang og var foreldre til blant annet arkitekten Odd Brochmann (1909–1992) og forfatteren Zinken Hopp (1905–1987).

I 1908 fikk han ei datter utafor ekteskap.[1]

Liv og virke

Han gikk til sjøs i 1894 og seilte i seks år før han gikk på skipperskolen i Bergen og tok styrmannseksamen i 1900 og skippereksamen i 1902. I 1908 ga han ut Shantimanden, den første norske samling av sjantier. Han ble redaktør for Norsk Styrmannsnytt i 1911, et verv han satt i til 1921. Brochmann fortsatte å samle sjantier, og ga ut flere bøker med disse. Han ga også ut flere bøker om sjømannsliv og sjømannsspråk. I 1924 var han i ledelsen for Skipsfartsnytt som drev med nyheter om skip.

Brochmann var den første som skrev inngående om krigsseilerne under første verdenskrig. I boka Med norsk skib i verdenskrigen, som ble utgitt i 1928, dokumenterte han alt han kunne finne av forlis og dødsfall under krigen. Han kom til at 2948 nordmenn hadde satt livet til. I ettertid ble dette omdiskutert, ettersom han tok med alle ulykker og dødsfall, uansett om de skjedde i forbindelse med krigshandlinger eller på skip i krigsområder. Mange mente at antallet ble for høyt, og et tall som har blitt brukt i offisiell samling er 2456 i perioden 1914 til 1920 – de to ekstra årene skyldes miner fra krigen som fortsatt krevde ofre. Men Brochmann argumenterte også godt for at i det minste en del av det som kunne sees som ordinære ulykker og dødsfall til sjøs skulle tas med. Det var for eksempel en rekke forlis på grunn av fyr som var slukket, eller skipsleier som var lagt om på grunn av miner.

Bibliografi

Referanser

  1. ↑ Edel Fredrikke Smith i Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Ila sokn 1896-1932 fra Digitalarkivet.

Kilder og Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Diderik_Brochmann_(1879_-_1955)&oldid=2634934»