Diplomatarium

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Et diplomatarium er en samling avskrifter av diplom, det vil si håndskrevne brev og dokumenter fra middelalderen og noe inn i tidlig nytid. Slike kildesamlinger er viktige for lokalhistorikere, fordi vi der kan finne den eldste skriftlige dokumentasjonen av gårds- og personhistorie i form av skjøter, gavebrev, testamenter og annet. En viktig side ved diplomatariene er at de samler avskrifter av aktstykker som befinner seg i forkjellige arkivsamlinger. Det er også svært praktisk med avskrifter, ettersom det å lese dokumentene i original krever spesialkunnskap. Normalt er det også lagt inn regester, korte sammendrag som gjør det mulig å finne ut hva dokumentet handler om selv om man ikke kan språket - de er ofte skrevet på norrønt eller latin, og også de yngste dokumentene som er skrevet på dansk kan være vanskelige å forstå.

De eldste diplomatariene i Danmark-Norge er fra 1700-tallet. De ble til som følge av en voksende interesse for fortida. Det viktigste diplomatariet i norsk sammenheng er Diplomatarium Norvegicum (DN), som ble påbegynt i 1840-åra. Det har kommet ut 22 bind, men det finnes fortsatt materiale til tre-fire bind til. En del av materialet i DN er også publisert på nytt i lokale diplomatarier, slik at man samler dokument fra en spesiell kontekst. Eksempler på dette er Mellomalderbrev frå Vossabygdene og Fyresdalsbrev.

Jämtlands och Härjedalens Dip­lomatarium dekker også norsk historie, ettersom disse områdene lenge var del av Norge. Det har kommet ut tre bind, som dekker tida fram til 1530.

Diplomat­arium Orcadense et Hjaltlandense dekker Orknøyene og Shetland (Hjaltland), som var del av Norgesveldet. Det har kommet ut to bind, som dekker tida fra til 1620-åra. I tillegg kommer Shetland Documents II med regester fra perioden 1580 til 1611.

Diplomatarium Færoense og Diplomatarium Islandicum har diplom fra henholdsvis Færøyene og Island, og mange av disse er relevante også for norsk historie.

Digitale versjoner

Litteratur og kilder