Dvergjamne i Østfold
| Dvergjamne | |
|---|---|
| Selaginella selaginoides (L.) P.Beauv. ex Mart. & Schrank | |
| Dvergjamnefamilien | |
| |
| Nordherad, Vågå. Dato: 9.6.2018
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 02.09.2022 |
| |
| 4 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 7 av 4680 km-ruter | |
| 8 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1827 |
| Sist funnet: | 2010 |
Dvergjamne er en hjemlig, meget sjelden art som kun finnes på kysten av Hvaler. Arten har vært og er i tilbakegang og vurderes som sterkt truet i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Dvergjamne er meget sjelden på 5x5 km-skalaen og sjelden på 1x1 km-skalaen med sørvestlig utbredelse[1]. Den er kun kjent fra kystlandskapet på Hvaler og evt. i Onsøy[2] (se kommentarer nedenfor).
Økologi
I Østfold er dvergjamne knyttet til hovedsakelig øvre semi-naturlig strandeng med skjellsand, en naturtype i tilbakegang. I tillegg er den kjent fra temmelig til ekstremt kalkrike myrflater i små fragmenter, f.eks. på Asmaløy, Hvaler.
Oppdagelseshistorikk
Dvergjamne ble først samlet på Hvaler uten nærmere angivelse juni 1885 av Elling Ryan[3]. Eldste litteraturangivelse er fra Johan Emanuel Wikström i 1828 med navnet Lycopodium selaginoides som refererer Mathias N. Blytt sin reise til Hvaler år 1827[4]. Ifølge Blytts upubliserte dagboksnotater fant han den først på Spjærøyholmen 30. juli 1827 [sjekk dette].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Dvergjamne har trolig hatt sin hovedutbredelse i et åpent og beitepreget landskap og naturtyper. Slike naturtyper har vært og er i tilbakegang i Østfold, og dvergjamne er ikke sett siden 2010. I Bohuslän viser man også til en betydelig tilbakegang med mer enn halvering av 5x5 km-ruter fra 1940- til 2000-åra. Her mener man at årsaken til tilbakegang er opphør av strandbeite[5]. Det samme er tilfelle i Østfold sammen med nedgang i beite i kystområder generelt. Når arten en sjelden gang blir observert er det gjerne få individer på lite areal.
Forvaltningsstatus
Nasjonalt er dvergjamne vurdert som livskraftig (LC)[6]. I 1992 ble arten i Østfold-sammenheng vurdert som «sjelden»[7]. Tatt i betraktning av arten begunstiges av åpne naturtyper med beitet kystlandskap og strandenger, så vurderes dvergjamne som kritisk truet (CR) i Østfold.
Kommentarer
Jan Ingar I. Båtvik har gjort en grundig status over dvergjamne i Østfold med lokalitetsangivelser pr. 1992[8].
Dvergjamne er nevnt fra Hylliåsen, Spydeberg uten videre dokumentasjon[9]. Denne opplysningen virker tvilsom (bør sjekke originalkilden og se hvor dette funnet kommer fra).
Harald Korsmo og Dag Svalastog listet dvergjamne fra Matmolhøgda, Aremark 26. mai 1988 kun på kryssliste i NINA sitt datasett på Artskart og videre publisert i 1993[10]. Dette funnet er det eneste kjente fra østre Østfold er en høyst tvilsom angivelse, og kanskje en misforståelse for myrkråkefot.
Iflg. en kartlegging i september 2006 så skal dvergjamne ha blitt funnet ved Hallerødåsen, Halden[11], er ikke presentert på Artskart. En av forfatterne, Anders Often, ble konfrontert med opplysningen, og svarer at dette må være en misforståelse for sannsynligvis myrkråkefot (pers. medd. til Bjørn Petter Løfall januar 2024).
Kilder og litteratur
- ↑ Østfold botaniske forening. Kart, graf og nøkkeltall om dvergjamne i Østfold. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Dvergjamne i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Ryan, Elling 6.1885. Herbariark digitalt på GBIF.
- ↑ Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av dvergjamne Selaginella selaginoides for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Torp, Karin Løkken 1986. Hylliåsen i Spydeberg, naturgrunnlag, kulturverdier, områdebruk og verneverdi. - Hovedoppgave ved institutt for naturforvaltning, NLH-Ås. 105 s. + 5 vedlegg.
- ↑ Svalastog, Dag og Harald Korsmo 1993. Inventering av verneverdig barskog i Østfold. - NINA Oppdragsmelding 217, 100 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Svalastog, Dag & Anders Often 2007. Vurdering av barskog ved Søndre Boksjø vest/Hallerødåsen, Idd, Halden, s. 9-11 i: Naturfaglige undersøkelser av områder i Østfold. VI. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-2007. 172 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Dvergjamne hos Store norske leksikon
- Dvergjamne hos Norsk Wikipedia
- Dvergjamne hos Artsdatabanken