Myrkråkefot i Østfold
| Myrkråkefot | |
|---|---|
| Lycopodiella inundata (L.) Holub | |
| Kråkefotfamilien | |
| |
| På våt torv. Ravnsjø i Våler. | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 46 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 101 av 4682 km-ruter | |
| 124 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1882 |
| Sist funnet: | 2024 |
Myrkråkefot er en hjemlig, ganske sjelden art hovedsakelig ved vann med sandstrender i skogslandskapet i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Myrkråkefot er ganske sjelden på 5x5 km-skalaen og spredt - vanlig på 1x1 km-skalaen med en sørøstlig tyngdebpunkt i Østfold[1]. Den er knyttet til oftest større vann med og myrer i såkalte Fjella-områdene og særlig i Haldenvassdraget[2]. Større forekomster av arten finnes f.eks. langs breddene av Store Erte, Halden og ved Boksjøene i Aremark og Halden.
Økologi
I Østfold finner vi myrkråkefot oftest på åpne flomfastmarker på sand og grus og stein hvor den enkelt steder kan være ganske vanlig og tallrik, ofte ved lett regulerte vann. Mer sjelden påtreffes den på svært og temmelig kalkfattige myrflater. Den er også sjelden funnet i fuktige grustak og sidetak på fattigmark, samt grøfter i skogslandskap og karakteriseres som sterkt endrede fastmarker med dekke av sand eller stein.
Oppdagelseshistorikk
Myrkråkefot ble først omtalt i litteraturen av Axel Blytt i 1876, hans eget funn fra Fredrikstad under navnet Lycopodium inundatum[3] (bør sjekke Axel Blytts dagbøker). Myrkråkefot ble først samlet på Kirkøy, Hvaler august 1882 av Elling Ryan[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
I Bohuslän rapporteres en betydelig tilbakegang ved å sammenligne 1940-åra mot 2000-åra[5]. Vi må anta det samme i Østfold, med tidligere myrgrøfting, kanskje gjengroing langs vann og vassdrag, og avvikling av dammer i forbindelse med tidligere fløting. Det kan hende at tilbakegangen har flatet ut på 2000-tallet.
Forvaltningsstatus
Myrkråkefot er hjemlig og nær truet (NT) nasjonalt[6]. Sannsynligvis har den også gått tilbake i Østfold, kanskje spesielt i ytre strøk hvor antall myrer har gått sterkt tilbake etter 2. verdenskrig[7]. Kanskje har en evt. tilbake tilbakegang flatet ut noe, og trolig er den også nær truet (NT) i Østfold-sammenheng.
Kilder og litteratur
- ↑ Artsdatabanken. Myrkråkefot i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Østfold botaniske forening. Kart, graf og nøkkeltall om myrkråkefot i Østfold. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. Norges Flora, eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter 3. del: 857-1228 + Tillæg: 1229-1348. - Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ryan, Elling 1882. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av myrkråkefot Lycopodiella inundata for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Løfall, Bjørn Petter 2016. Myr og myrplanter på full retur i Ytre Østfold. - Natur i Østfold 35 (1-2): 13-37. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Myrkråkefot hos Store norske leksikon
- Myrkråkefot hos Norsk Wikipedia
- Myrkråkefot hos Artsdatabanken