Edvard Kyseth (1865–1927)
Edvard Kyseth (født 20. juni 1865 i Vestre Toten, død 22. september 1927 samme sted) var småbruker, knivmaker og forretningsfører for sykekasse. Han forekommer også med patronymet Henriksen.
Familiebakgrunn
Edvard Kyseth var født på Kyseth-Tømtom, gnr. 44/9 i Vestre Toten; nåværende adresse Nærstenvegen 373. Moren Marthe Maria Evensdatter (1836-1902) var derfra. Hun bosatte seg senere på Hanshaugen på Eina.[1] Edvard var født så tidlig på året i 1865 at han ble med i det årets folketelling. Barnefaren Henrik Johnsen Hemli var fra Eidsvoll.
Unge år i Norge og Amerika
Edvard ble konfirmert 3.oktober 1880, og var blant de 3 guttene (av 50) som ble bedømt til Meget godt+. Det er ikke dokumentert noe om Edvard Kyseths tenåringstid, men det har aldri blitt nevnt at han fikk omsatt evnene sine i skolegang og studier. Det er minst like sannsynlig at han i likhet med annen ungdom med samme bakgrunn måtte ut i inntektsgivende arbeid rett etter konfirmasjon.
Som 19-åring dro han til Amerika 2.mai 1884.[2] Han holdt til i Dakota og arbeidet med "Farming og Agency", det vil si gardsarbeid og forretningsdrift. Han vendte tilbake til Norge i 1894. «Han fulgte stadig sine Landsmænd i Amerika med en vaagen Interesse» het det senere i en norskamerikansk avis.[3]
Egen familie
Edvard Kyseth giftet seg 14.november 1895 med Berte Helene Hansdatter Sæterbakken (1865-1943), datter av Hans Pedersen Svartås Sæterbakken (1833-1907) og Berte Olsdatter Hattebølsbakken (1826-1914). Edvard og Berte Helene sto i kirkebøkene 1896-1897 som inderster (leietakere) på garden Eriksrudstuen, som er et gammelt navn på Østre Eriksrud. Deres første barn fikk et kort liv i 1896; født 10.august og død av kikhoste 20.september. Da sønnen Einar ble født i 1897 var bostedet fremdeles Eriksrudstuen, og han fortalte i et senere intervju at han ikke var født på Roland, men på Eriksrud, «naboeiendommen her».[4]
Det ble etter hvert sju barn som levde opp i familien, nemlig seks sønner og en datter.
Eget hjem på Roland
Roland i Eriksrudvegen ble familiens hjem. Eiendommen ble skylddelt 23. juli 1898, tinglyst 1.august 1898.[5] Dette skjedde i den perioden da Jens Stenberg (1837-1926) eide Eriksrudstuen som Roland ble delt fra.
Skjøte ble tinglyst 1.august 1898.[6] Det var imidlertid ikke stilet til Edvard Kyseth, men til hans ett år gamle sønn Einar, som også står som eier i 1904-matrikkelen. Dette innebar at pantelån på Roland ble tatt opp i unge Einars navn og med faren som født verge
Alle barna i familien tok i bruk Roland som etternavn. Edvard Kyseth selv fortsatte derimot med det etternavnet han hadde vokst opp med.
Yrkesliv
Edvard Kyseth omtales med yrkene gårdbruker og treskjemaker i folketellingen i 1900, og med jordbruk og knivmakeri i 1910-tellingen. «Han produserte neverskaft-kniver og smidde blad selv» heter det om han.[7] Sine treskjeer og kniver, samt andre treprodukter og kunstgjenstander, omsatte han gjennom Den Norske Husflidforening i Kristiania. Han trappet ned på husflidproduksjonen omkring 1913 da han fikk flere verv i kommune og organisasjoner. Han var i årene framover fast sekretær for likningsnemnda, regnskapsfører for almenningen og revisor for Toten Kommunale Elektrisitetsverk.[8] Fra 1918 var han forretningsfører for sykekassen (trygdekassen) i Vestre Toten.[9]
Politikk fra Arbeiderdemokratene til Bondepartiet
Edvard Kyseth var opptatt av samfunnsspørsmål og aktiv i politikken. Politisk soknet han opprinnelig til Arbeiderdemokratene, og var ivrig tilhenger av Johan Castberg.[10] Han satt i herredsstyret i flere perioder fra 1905 og framover, og ble også formannskapsmedlem og varaordfører.
Det ble oppfattet som et langt skritt til høyre da han omkring 1921 begynte å agitere for det som var i ferd med å bli Bondepartiet, men som tidvis ble omtalt med organisasjonsnavnet Landmannsforbundet.
Hans støtte til Bondepartiet innebar kritikk av hans gamle parti: «Hvad har vi Smaabrukere og Arbeidere opnaad ved vore arbeiderdemokratiske Stortingsmænd? Jo en Politik som gir med den ene Haand og tar igjen med den anden. Med Reformer følger større Skattebyrder. ...Lenge nok har vi Smaabrukere og Arbeidere gåt med paa at la vort Samfunds dyreste Interesse staa som Prøveklut for disse moderne Politikere. Nu faar det være slut.»[11]
På et valgmøte på Biri forklarte han den politiske utviklingen: «Siden den aldmindelige Stemmeret blev indført - for 26 Aas siden - har jeg staat i samme politiske Parti, nemlig det arbeiderdemokratiske. Men nu, da jeg ser dette Parti skeier ut ved at føre en Politik, som bevislig er til stor Skade for Land og Folk, da har jeg maattet forlate dette Parti...»[12]
Ny Dag, den daværende arbeiderpartiavisen på Gjøvik, kommenterte også partiskiftet: «Som bekjendt er Edv. Kyseth for en længre tid tilbake under fuld musik gaat over fra demokraterne til landmandsforbundet, og var en av bondepartiets ivrigste agitatorer ved siste valg; han reiste bygderne rundt og holdt foredrag for bondepartiet og hadde flere indlæg i "Vestopland".»[13]
Partipolitiske motsetninger ble også trukket inn ved vurderingen av Kyseth arbeid som forretningsfører for trygdekassen. Vestre Toten kommune søkte Riksforsikringsanstalten og dets reservefond om et lån i 1925, lånesøknaden ble avslått, og det spredte seg rykter om at Edvard Kyseth hadde gått bak arbeiderpartiordførerens rygg og frarådet trygdeforvaltningen å gi lånet.[14] Flertallet i herredsstyret vedtok mistillit mot Kyseth, mens han på sin side kunne dokumentere at han tvert i mot hadde anbefalt lånesøknaden overfor Riksforsikringsanstalten.[15] Dette ble bekreftet av formannen i trygdestyret, og kravet om oppsigelse og fratredelse stilnet.
Kyseth fikk dermed fortsette i stillingen, men av helsemessige grunner ble ikke det særlig lenge.
Livets slutt
Edvard Kyseth døde hjemme på Roland 22.september 1927. Dødsårsaken var kreft[16] og ifølge dødsannonsen døde han etter et smertefullt sykeleie.[17]
Referanser
- ↑ Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket side 439}}
- ↑ Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946, der Edvard Henriksen er emigrant nr. 1884/52
- ↑ Decorah-posten 11.april 1927 side 7. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Mjøsmuseets arkiv, lydfil nr. AV1000016633, intervju 7.oktober 1992 med Einar Roland
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 551 nr. 29 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 552 nr. 31 i Digitalarkivet
- ↑ En samling historier fra Åsmarka i Vestre Toten, side 26. Utgitt av Ihle Pensjonistforening 1999
- ↑ Vestopland 20.juni 1925 side 5. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 252
- ↑ Oppland Arbeiderblad 16.mars 1962 side 3, artikkel i anledning 100-året for Castbergs fødsel. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Vestopland 12.april 1921 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Vestopland 1.august 1921 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Ny Dag 21.august 1923 side 1. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Vestopland 5.september 1925 side 1. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Oppland Arbeiderblad 9.desember 1925 side 1 - 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Vestre Toten prestekontor: Klokkerbok nr. 12, 1909-1928, side 276 begravelse nr. 23 i Digitalarkivet
- ↑ Vestopland 23.september 1927 side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket