Einar Roland (1897–1997)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Einar Roland (født 15. august 1897 i Vestre Toten, død 11. november 1997 samme sted) fikk i løpet av sitt hundreårige liv oppleve 6 ungdomsår i USA, 40 yrkesaktive år i trygdeetaten i Vestre Toten og 30 år som engasjert pensjonist. Han la ned mye fritid i lokalt museumsarbeid. Einar Roland mottok Kongens fortjenstmedalje i gull.

Familie

Foreldre var Edvard Henriksen Kyseth (1865-1927) og Berte Helene Seterbakken (1865-1943). Faren var småbruker, knivmaker og forretningsfører for sykekasse. Moren hadde arbeidet som sydame før hun giftet seg. Det ble født 8 barn i familien, hvorav 7 levde til voksen alder. Fra 1898 eide familien småbruket Roland i Ihle, og Einar og søsknene brukte Roland som etternavn.

Einar Roland giftet seg 1935 med Berthe Jonasdatter Stikbakke (1909-1993). De fikk sønnen Eivind i 1936 og datteren Marit Helene i 1940.

Utdannelse og tidlig yrkespraksis

Einar Roland gikk de seks første skoleårene på Ihle skole og deretter direkte over på den ettårige fortsettelsesskolen (framhaldsskolen), som den gang holdt til på Helset. Videre gikk han ett år på Amtsskolen.

Etter skolegangen var han først kontorlærling hos Alv Mjøen på Gjøvik gård. Videre vikarierte han en tid som betjent hos lensmannen i Vardal. Etter dette var han handelsbetjent i nær 3 år hos kjøpmann H.J. Hveem på Kapp. I ettertid karakteriserte han det som «hardt arbeid og dårlig betalt».

Til Amerika

Den 30.august 1916 forlot Einar Roland Norge med amerikabåten Bergensfjord. Han reiste i følge med kusinen Marie Huseby, datter av hans mors søster. Marie giftet seg senere med en norskamerikaner og ble i USA resten av livet.

Etter ilandstigning på Ellis Island fulgte en lang togreise til Nord-Dakota. Einar Roland ble værende i den staten under det meste av amerikaoppholdet, samt litt i Minnesota. Han sørget tidlig for å skaffe seg grunnleggende opplæring i engelsk. I et begrenset tidsrom fulgte han også undervisningen i handels- og kontorfag på et college. Han fikk for første gang prøve en skrivemaskin, og lærte seg å bruke den.

En stor del av årene i USA drev Einar Roland med gardsarbeid, som var ensformig, men godt betalt. Han arbeidet for det meste hos innvandrere fra Norge som alt hadde etablert seg. Han ønsket i ettertid at han hadde tatt mer kontakt med engelskspråklige innbyggere og på den måten lært seg mer engelsk.

I desember 1922 reiste Einar Roland tilbake til Norge, og senere i livet besøkte han USA bare én gang på ferie. Han angret ikke på at han hadde tilbrakt noen år i USA, men mente heller ikke at det hadde vært noen god løsning å bosette seg der permanent.

Arbeid i trygdeetaten

Etter hjemkomsten til Toten fikk Einar Roland en assistentstilling i Totens Sparebank, men tidvis bisto han også faren Edvard Kyseth som siden 1918 hadde vært forretningsfører for sykekassen / trygdekassen. I 1927 ble Einar Roland konstituert forretningsfører under farens sykdom, og i 1928 fikk han stillingen fast. Fra først av var dette en kommunal stilling. Da trygdekassene ble statlige fra 1.januar 1964 fikk Einar Roland ansettelsesbrev fra Rikstrygdeverket som trygdesjef i Vestre Toten.

Einar Roland ble boende i barndomshjemmet nesten hele resten av livet. I flere tiår hadde forretningsføreren kontor hjemme på Roland i Eriksrudvegen. Man hadde ekspedisjonsdager på tettsteder i kommunen: Raufoss to dager i måneden, Reinsvoll og Bøverbru én dag hver i kvartalet. Det var ikke før enn i 1960 at trygdekassen i sin helhet ble plassert sentralt på Raufoss.

I 1962 fikk Einar Roland Kongens fortjenstmedalje i gull. Fylkesmann Nils Handal overrakte medaljen 16.juni 1962, og slo fast at Roland hadde sett en livsoppgave i sitt arbeid.

Etter 40 år i trygdeetaten ble Einar Roland pensjonist fra 1967.

Samfunnengasjement

Lokalsamfunnet hadde stor nytte av Einar Rolands interesse for museumsvirksomhet og historie. Han bidro til at det ble etablert et friluftsmuseum på Toten, og til at det ble lokalisert på Steinberg. Han kom inn i styret for Totens museumslag i 1931, og var initiativtaker og organisator for Stenbergfestene. Han satt i museumslagets styre sammenhengende fram til 1959 og var formann de siste fem årene. Han fortsatte å følge våkent med på hva som foregikk på det museet han hadde vært med på å bygge opp.

Han satt også i komiteen for Totens bygdebok fra slutten av 1920-årene og fram til 1955.

Partipolitiker ble han aldri. «Bland deg ikke inn i politikken; det leder bare til skuffelser» var rådet Einar Roland hadde fått av sin far. Roland etterlevde rådet, men tok på seg enkelte offentlige verv uten partipolitisk fokus, slik som formann i barnehjemkomiteen.

Siste del av livet

Einar Roland bodde hjemme på Roland til han var 99 år 10 måneder gammel. Da tok han i mot plass på en aldersinstitusjon som den gang het Raufosstun eldresenter. Der feiret han hundreårsdagen midt i august 1997, med flagget til topps på Raufosstun og besøk av venner og slektninger.

Einar Roland levde i nær 3 måneder etter hundreårsdagen, og døde 11.november 1997.

Litteratur og kilder

Se også


Tree.ring.arp.jpg På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.