Roland (Vestre Toten gnr. 23/21)
| Roland | |
|---|---|
| |
| ©kartverket/norgeskart.no | |
| Sted: | Bøverbru |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 23 |
| Bnr: | 21 |
Roland er et gardsbruk i grunnkretsen Ihle i delområdet Bøverbru i Vestre Toten kommune. Adressen er Eriksrudvegen 238. Arealet er omkring 85 mål. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden gnr. 23 Eriksrud.
Eiendommen ble skylddelt 23.juli 1898, tinglyst 1.august 1898. [1] Med på skylddelingsforretningen var også grunneier Jens Stenberg og kjøper Edvard Kyseth. Jens Stenberg (1837-1926) hadde nylig kjøpt den daværende eiendommen Eriksrudsæter som bl.a. Roland ble skilt ut fra. Edvard Kyseth (1865-1926) var aktiv kommunepolitiker. Politisk soknet han til Arbeiderdemokratene, og var ivrig tilhenger av Johan Castberg.[2]
Eiendommen «ønskes benevnet Roland» het det ved skylddelingen. Mest trolig var det kjøperen som hadde ønsker angående navnet. Det er ikke funnet noen lokal forklaring på navnevalget, men det vil kunne knyttes til det gamle mannsnavnet Roland, slik det har vært nevnt både i Østfold[3], Valdres[4] og Nord-Trøndelag.[5] Dette var i den nasjonale perioden omkring 1905, og arbeiderdemokraten Edvard Kyseth kan ha satt pris på det gamle kvadet om Roland og Magnus kongen.
Skjøte ble tinglyst 1.august 1898.[6] Det var imidlertid ikke stilet til Edvard Kyseth, men til hans ett år gamle sønn Einar, som også står som eier i 1904-matrikkelen. Dette innebar at pantelån på Roland ble tatt opp i unge Einars navn og med faren som født verge, således ved lån i Hypotekbanken i 1900[7] og 1905.[8]
Mens Edvard Kyseth beholdt etternavnet Kyseth hele livet, brukte barna Roland som etternavn. Sønnen Einar Roland (1897-1997) var fra 1935 gift med Berte Roland født Stikbakke. Edvard Kyseth var forretningsfører for Vestre Toten trygdekasse de siste ti årene av livet, fra 1918 til 1927. Dette arbeidet overtok Einar Roland; først konstituert ut året 1927, og fra 1928 som fast ansatt. [9] Han fortsatte som forretningsfører / trygdesjef fram til han gikk av med pensjon 40 år senere (1967). Lenge hadde far og sønn hjemmekontor på Roland.
Det første formelle eierskifte på Roland noen sinne fant sted i 1974, 76 år etter at eiendommen var opprettet. Ved skjøte datert og tinglyst i november 1974 ble Roland overdratt til Eivind Roland (1936-2014), sønn på garden.[10] Det ble samtidig gitt husromsrett til Einar og Berte Roland, og en datter. Eivind Roland hadde giftet seg i 1965 med Anne Marie Indal.
Einar Roland ble boende hjemme det meste av livet, men fra juni 1997 – to måneder før han fylte 100 år og fem måneder før han døde – bodde han på aldersinstitusjon på Raufoss. «Når en ikke kan klare seg hjemme lenger kan en ikke ha det bedre enn her», fortalte han.[11]
Det var nytt generasjonsskifte på Roland i november 2007 da Leif Edvard Roland overtok etter Eivind Roland.[12]
Norsk institutt for bioøkonomi viser denne sammensetningen av jordvegen på Roland:[13]
| Fulldyrka jord | 29,2 mål |
| Produktiv skog | 47,7 mål |
| Annet markslag | 3,7 mål |
| Bebygd | 4,6 mål |
| Sum grunneiendom | 85,2 mål |
Referanser
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 551 nr. 29 i Digitalarkivet
- ↑ Oppland Arbeiderblad 16.mars 1962 side 3, artikkel i anledning 100-året for Castbergs fødsel. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Hoel, Kåre: Bustadnavn i Østfold : 4, Spydeberg side 202. Universitetet i Oslo 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne side 286 i Kristians amt, annen halvdel. 1902 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne side 251 i Nordre Trondhjems Amt. 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 552 nr. 31 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 17, 1899-1901, side 362 nr. 9 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 20, 1904-1906, side 392 nr. 13 i Digitalarkivet
- ↑ Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 252
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 8483/1974, 28.11.1974; henvist til på Grunnbokblad
- ↑ Samhold 9.august 1997 side 8 . Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Oppland Arbeiderblad 16.februar 2008 side 35. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Gårdskart 3443-23/21, Norsk institutt for bioøkonomi