Egil Hjorth-Jenssen (1893–1969)
Egil Hjorth-Jenssen (født 18. april 1893 i Fredrikshald, død 8. november 1969) var skuespiller, instruktør, teatersjef, oversetter og forfatter, blant annet var han teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen 1939–1946. Han var i løpet av karrieren tilknyttet en rekke teatre. Som skuespiller var han kanskje mest kjent for sine karakterkomiske roller i farser og lystspill.
Familie
Egil Hjorth-Jenssen var sønn av kjøpmann og redaktør Gunnar Olaves Jenssen (1843–1924) og Anna Marie Cecilie Hjorth (1867–1929), og ble gift i 1921 med Rachel Råby Carlsen (1900–1958). Sønnen Thor Hjort-Jenssen (1923–1992) var også skuespiller.
Liv og virke
Hjorth-Jenssen tok examen artium i 1913. Han debuterte som skuespiller i 1914 på Stavanger Faste Scene (et teater som var i virksomhet fra 1914 til 1921). Mellom 1916 og 1919 var han ansatt ved Trondhjems Teater, deretter ved Chat Noir til 1921. Mellom 1921 og 1925 var han igjen ved Trondhjems Teater.
I 1931 var Hjorth-Jenssen ved Centralteatret, deretter hadde han kortere opphold ved Det Nye Teater, Søilen Teater og Carl Johan Teatret. I 1934 ble han tilknyttet Nationaltheatret, der han var til 1937. Deretter fulgte to sesonger på Carl Johan Teatret. Han gjennomførte på 1930-tallet også flere studiereiser i Europa.
Hjorth-Jenssen var teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen 1939–1946, som holdt det gående under krevende forhold uten å bli nazifisert gjennom hele krigen. Fra 1948 til 1950 var Hjorth-Jenssen kunstnerisk leder for Det Gamle Teater i Oslo, som han selv startet. Han gjestespilte ved ulike teatre resten av karrieren.
Som skuespiller hadde Hjorth-Jenssen en rekke roller, gjerne karakterkomiske i farser og lystspill, men også enkelte seriøse roller. Ved siden av å være skuespiller var han instruktør og iscensetter av en rekke oppsetninger. Han var også formann i Norsk Skuespillerforbund 1932–1939, hvor han ble æresmedlem i 1964. Han skrev også forbundets jubileumsbok; Norsk skuespillerforbund gjennom 50 år (1948).
Som filmskuespiller debuterte Egil Hjorth-Jenssen i 1927 i Den glade enke i Trangvik, en stumfilm regissert av Harry Ivarson. Samme år spilte han også i Walter Fyrsts Troll-elgen. I 1928 spilte han i Café X, også denne av Fyrst. Senere i karrieren spilte han blant annet i filmene Bussen (Arne Skouen, 1961), Musikanter (Arne Skouen, 1967), De ukjentes marked (Nils R. Müller, 1968) og Brent jord (Knut Andersen, 1969). Han hadde også flere roller i Fjernsynsteatret, blant annet var han kirketjener Evensen i Den store barnedåpen (1961).
Hjorth-Jenssen skrev også barnebøker og oversatte dessuten en rekke bøker innen sjangeren barne- og ungdomslitteratur.
Ettermæle
I et minneord over Egil Hjorth-Jenssen i Morgenbladet 10.november 1969, av signaturen «Ak», ble han beskrevet slik (utdrag):
| Et langt og uhyre virksomt liv i Thalias tjeneste er slutt. I 55 år hadde han vært aktiv, ja, for aktiv var han til det siste. Man hørte ham i radio, så ham på TV og på film, lenge efter at han var trådt inn i pensjonistenes rekke. For ham var scenen, dette å gjøgle, alt. ... Alle som har opplevet ham, vil minnes hans særegne spillemåte, hans levende ansikt. ... Han gjorde også en grunnleggende innsats i skuespillerstandens organisasjonsarbeide, hvor han på mange måter banet vei for bedre og triveligere villkår for scenens barn ... | ||
Egil Hjorth-Jenssen er gravlagt på Østre gravlund i Oslo.
Kilder
- Berg, Thoralf: «Egil Hjorth-Jenssen» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. januar 2026 fra https://nbl.snl.no/Egil_Hjorth-Jenssen
- Studentene fra 1913. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1913. Oslo. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1913. Utg. Leif Villars-Dahl. Oslo. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hvem er hvem?. Utg. Kunnskapsforl.. Oslo. 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Egil Hjorth-Jenssen er død». Morgenbladet 1969.11.10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Egil Hjorth-Jenssen i Historisk befolkningsregister.