Eker : træk av en storbygds saga

Bokas tittelblad.

Eker : træk av en storbygds saga er ei bygdebok for Eiker i Buskerud, skrevet av Nils Johnsen (1868–1932) og utgitt i 1914. Den ble utgitt med støtte fra Eiker kommune, som tilsvarer de senere Øvre Eiker og Nedre Eiker kommuner.

Forfatteren la inn et kortfatta forord:

Boken blir stor, større end beregnet, skjønt omtrent en tredjepart er skaaret væk. Men stoffet har vært rikt, og nu er det ikke tid til yderligere beskjæring. Al slegtshistorie er uteladt, da den vel nærmest har privat interesse.

Johnsen hadde helt rett i at det ble en stor bok. Den er på 654 sider og er delt inn i 48 kapitler. Boka begynner med en kort beskrivelse av området, fulgt av naturgeografien, fauna og flora. Deretter kommer en oversikt over gårder og gårdsnavn, fulgt av bygdas eldre historie. Han tok så for seg forskjellige næringsveier fra de eldste tider fram til sin egen tid. Så følger beskrivelser av kommunale og kirkelige forhold, og delinger av både kommune og prestegjeld. Han tar også for seg noen foretak, som Ekers Sparebank og Buskeruds brandassuranceforening, og enkelte spesielle hendelser som flommen i 1860, brannen på Vestfossen, et jordras og Eiker i ufredstider. Stortingsrepresentanter fra Eiker har også fått et kapittel.

Biblioteker

«Biblioteker» er et avsnitt som står på sidene 626-631 i Nils Johnsens bygdebok. Johnsen tar for seg historien til de lokale bibliotekene, som startet med de private boksamlingene som tilhørte amtmann Emanuel Rafn og sagfogd sagfogd Testmann. Dette ble grunnlaget for det offentlige biblioteket som Selskabet for Ekers Vel startet i 1838. Johnsen refererer vedtektene, der det går fram at bibliotekets øverste leder var sognepresten, den Eidsvollsmannen Lars Andreas Oftedahl. Fire av de fem i bestyrelsen var stortingsmenn - Borger Hansen Ulveland, Borger Christophersen Hoen, Hovel Helseth og stortingspresident Carl Valentin Falsen. Den siste var Oftedahls svigersønn, kapellan Fredrik Bassøe, som også var bygdas ordfører.

Utlån av bøker skjedde fra de lokale kirkene i forbindelse med gudstjenesten, og som bibliotekarer fungerte de lokale lærerne og kirkesangerne - Elling Jakobsen ved Haug, Anders O. Liverud ved Fiskum og Peder Aas ved Bakke. I 1846 kom det også en egen avdeling på Nedre Eiker, med lærer Johannes Knudsen Bjørhus som bestyrer.

Fra 1861 bidro kommunen økonomisk til disse bibliotekene kommunal støtte, men de ble likevel innstilt i løpet av 1870-tallet. Isteden kom det private leseselskaper, som også hadde eksistert tidligere parallelt med de offentlige bibliotekene. Flere av disse var tilknyttet de lokale arbeiderforeningene - Vestfossen Arbeiderforening, Haugsund Arbeiderforening og Bakke Arbeidersamfund - men også de kristelige ungdomsforeningene hadde egne bibliotek for medlemmene. Sognestyret på Fiskum opprettet i 1891 Fiskum sognebibliotek, med Ole Basserud, Ole Kolkinn og lærer Hareide som bestyrelse.

Ifølge Johnsen fungerte disse lokale bibliotekene så godt at det ikke var behov for noe kommunalt bibliotek. Først i 1909 ble det opprettet et folkebibliotek på Øvre Eiker, som utviklet seg til dagens Øvre Eiker bibliotek.

Johnsen skriver også at skolene hadde egne barneboksamlinger, og han nevner også at Kongsberg provstibibliotek på 1840-tallet var sasjonert på Haug prestegård ved Hokksund.

Prester på Øvre Eker

«Prester paa Øvre Eker» er et avsnitt på drøyt en side i Nils Johnsens bygdebok. Det består av en oversikt over prestene i de tre sognene Haug, Fiskum og Bakke i Eiker prestegjeld, fra 1840-tallet og fram til 1914. Fødsles- og dødsår er oppgitt, men ingen andre opplysninger.

For en samlet oversikt over prester på Eiker - se artikkelen Eiker prestegjeld.

Litteratur og kilder

• Johnsen, Nils: Eker : træk av en storbygds saga. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.