Else Mittet Bang (1899–1999)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Else Mittet Bang f. Mittet (født 2. september 1899 i Kristiania, død 20. desember 1999 på Lillehammer) var husmor, amatørmaler og aktiv i foreningslivet.

Slekt og familie

Hun var datter av forlegger Ingebrigt Gunvald Mittet (1875–1950) og Emma Julie Mittet f. Neupert (1879–1948). Faren var grunnlegger av Mittet & Co.

I 1921 ble hun gift med ingeniør Thorleif Bang (1891–1960). De fikk fem sønner:

Liv og virke

Da hun var ett år gammel bodde familien i Munkedamsveien 59 i Kristiania. Ti år senere hadde de flytta ut av byen, til Ljan i Aker herred. Hun gikk på Bergs pikeskole. I 1920 bodde hun fortsatt hos foreldrene og hjalp til i huset.

Under et opphold i Dresden, der hun studerte kunst, møtte hun sin tilkommende. Hun ble gift med Thorleif Bang den 5. november 1921, og 22. oktober 1922 kom deres første barn til verden. Ektemannen var utdanna som bygningsingeniør, og fikk jobb hos NSB som avdelingsingeniør i 1922. I denne tida var hun husmor, etter hvert med ansvar for fire barn født i løpet av ti år. Thorleif Bang var ofte vekk fra hjemmet, både på jernbaneanlegg han hadde ansvar for, og på studiereiser til Tyskland og Sverige.

Else Bang er ikke enkel å følge gjennom de neste åra, hun satte ikke særlig spor i kildene. Men ektemannen er enklere å følge, og hans valg og handlinger skulle få store konsekvenser også for henne. På et tidspunkt meldte han seg inn i Nasjonal Samling. I juni 1941 ble han kommissarisk leder for Norsk Ingeniørforening, og i september samme år ble han kommissarisk leder for Teknisk Ukeblad. Han gikk også inn i NS Kamporganisasjon, en gruppering der man avla personlig troskapsed til Vidkun Quisling, og i Hirden. Han skal i 1941 ha meldt seg til Den norske legion og ha gått på befalskurs der, men han ble ikke frontkjemper. I stedet ble han overingeniør i Oslo Sporveier. Etter krigen ble han tiltalt for alt dette, og for flere angiverier.[1] I mai 1947 ble han dømt til åtte års tvangsarbeid, inndragning av 45 000 kroner og han ble fradømt rettigheter og nekta videre arbeid i NSB.[2] I Høyesterett ble åtte års tvangsarbeid opprettholdt, men inndragninga ble satt ned til 10 000 kroner.[3] Hvordan Else Bang stilte seg til NS er ukjent, men hun ser ikke ut til å ha vært medlem av partiet selv. Uansett, at ektemannen havna i fengsel og at de fikk inndratt et stort beløp må ha vært et hardt slag. Men økonomisk kan de ikke ha hatt det altfor ille, for hun solgte eiendom for betydelige summer i 1952.[4]

Etter soning arbeide Thorleif Bang som sivilingeniør. I 1957 flytta de til Lillehammer, og der ble hun boende resten av sitt liv. Årsaken til flyttinga var at mannen skulle være med på utbygging av Hunderfossen. Han gikk bort allerede i 1960.

Da hun fylte 85 år kunne Lillehammer Tilskuer fortelle at hun gjennom flere år hadde vært aktiv som pasientvenn, og at hun besøkte eldre og syke som trengte selskap. Hun ble en ivrig amatørmaler, og var medlem av malerklubben Paletten. Else Bang var også medlem av flere misjonsforeninger.[5] Fem år senere kunne samme avis melde at hun som 90-åring fortsatt var aktiv i Lillehammer Malerklubb.[6]

Hun flytta etter hvert inn i en trygdeleilighet, der hun stort sett klarte seg selv til hun var 98 år gammel. Men da begynte helsa å svikte. Det ble søkt om sykehjemsplass, men hun fikk avslag på selve 98-årsdagen.[7] Etter en kamp med kommunen fikk hun plass på Fåberg alders- og sykehjem, der hun bodde på 100-årsdagen i 1999. Da hadde hun fire sønner (Hans Hvide Bang døde tidligere det året), ni barnebarn, 17 oldebarn og til og med et tipp-oldebarn som var med på feiringa.[8]

Det ble et langt liv, og hun var bare elleve dager unna å ha fått med seg hele 1900-tallet. Men den 20. desember sovnet hun stille inn. Hun ble bisatt fra Nordre Ål kirke den 29. desember 1999.[9]

Referanser

  1. Aftenposten 1947.05.19. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Norges Handels og Sjøfartstidende 1947.05.23. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Arbeiderbladet 1947.09.16. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Norges Handels og Sjøfartstidende 1952.06.16. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Lillehammer Tilskuer 1984.09.01. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Lillehammer Tilskuer 1989.09.02. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Gudbrandsdølen Dagningen 1997.10.03. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Gudbrandsdølen Dagningen 1999.09.02. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. Gudbrandsdølen Dagningen 1999.12.22. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur


Tree.ring.arp.jpg På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.