Emil Collett (1848–1904)
Emil Collett (født 30. august 1848 i Christiania, død 12, oktober 1904 samme sted) var sivilingeniør med utdannelse fra Stockholm. Han arbeidet med jernbaneutbygging gjennom hele karrieren, fra 1891 som overingeniør og sjef for jernbaneundersøkelsene. Collett deltok blant annet i planlegging og anleggelse av Rørosbanen, Hedemarksbanen (Hamar-Eidsvoll) og Bergensbanen.
Familie
Emil Collett var yngste sønn av forfatteren Camilla Collett, født Wergeland (1813-1895) og jurist og litterat Peter Jonas Collett (1813-1851), og var bror av zoolog Robert Collett (1842–1913), embetsmann, genealog og historiker Alf Collett (1844-1919) og førstearkivar og kammerherre Oscar Collett (1845–1911). Han giftet seg i Støren i 1876 med Johanne Andrea Brodtkorb Conradi (1850–1936), datter av kommandant på Vardøhus festning Paul Holst Conradi (1806–1852) og Margrethe, født Brodtkorb. De fikk barna Margrethe (f. 1877), Camilla (1878-1973) og Jonas Georg (f. 1883). Emil Collett var det eneste av de fire barna til Peter Jonas og Camilla Collett som selv fikk barn.
Emil Collett var nevø av blant andre dikteren Henrik Wergeland (1808–1845), amtmann Johan Christian Collett (1817–1895) og universitetssekretær Carl Collett (1821–1898).
Liv og virke
Emil Colletts far døde tidlig, og moren Camilla ble sittende som enke med fire barn under vanskelige økonomiske forhold. Mens brødrene Robert og Oscar flyttet til to onkler, forble Emil og broren Alf boende hos moren.
Collett utdannet seg til sivilingeniør ved den polytekniske høgskolen i Stockholm (Kungliga Tekniska Högskolan), og begynte i 1870 som volontør ved de norske jernbaneundersøkelsene. I 1871 ble han ansatt som assistent samme sted. I 1875 ble han konstituert som seksjonssjef ved anleggelsen av Rørosbanen med base i Ålen. Deretter ble han overflyttet til jernbaneanlegget mellom Eidsvoll og Hamar, hvor han blant annet ledet oppføringen av Minne bro (den første jernbanebrua over elva Vormas utløp fra Mjøsa ved Minnesund, ferdigstilt i 1879).
Etter sluttføringen av anlegget mellom Eidsvoll og Hamar ble Collett i 1881 fast ansatt som seksjonsingeniør ved jernbaneundersøkelsene i Kristiania (del av NSBs hovedstyre). I 1890 gikk Collett over som seksjonsingeniør ved NSBs 1. trafikkdistrikt, og tjenestegjorde ett års tid ved driften av Smaalensbanen (Østfoldbanen). Da sjefsstillingen ved jernbaneundersøkelsene ble ledig vendte han tilbake dit, hvor han i 1891 ble sjef med overingeniørs rang. Han satt i denne stillingen til han døde av en nyresykdom rundt 13 år senere. Blant hans viktigste oppgaver i denne perioden var anleggelsen av Bergensbanen.
Ved folketellingen i 1885 er Collett oppført på adressen Eilert Sundts gate 40 i Kristiania sammen med kone og barn. Ved folketellingen i 1900 er familien oppført på adressen Behrens gate 7.
Collett ble i 1897 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sitt arbeid med utbyggingen av jernbanen i landet.
Ettermæle
I et minneord over Emil Collett i Morgenbladet 13. oktober 1904 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):
| Det var saaledes en hel menneskealders tjenestetid ved de norske statsbaner, overingeniør Collett kunde se tilbake paa. Han har i sin virksomhed som undersøkgelsesingeniør lagt en særlig dygtighed for dagen og erhvervet sig et kjendskab til vore jernbaner og vort land idetheletaget som faa af vore andre jernebaneingeniører. Overingeniør Collett var en fint dannet personlighed, agtet og afholdt af alle. | ||
Emil Collett er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Graven er registrert som slettet.
Kilder
- Collett, Alf: Familien Collett og Christianialiv i gamle dage. Utg. Cappelen. Kristiania. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Morgenbladet 1904.10.13. Digital versjon på Nettbiblioteket. Minneord.
- Om Emil Collett hos grav.no
- Emil Collett i Historisk befolkningsregister.