Erik Røring Møinichen
Erik Røring Møinichen (født 15. desember 1797 i Trondhjem, død 7. februar 1875 i Dresden) var jurist, embetsmann og politiker i Kristiania, herunder ordfører. Han var gift med Emilie Sørensen, datter av en medisinprofessor.
Møinichen ble utdannet jurist i 1824. I 1827 ble han kopist i Justisdepartementet, og i 1829 kongelig fullmektig (embetsmann). I 1831 ble han byråsjef, og i 1837 ble han konstituert som ekspedisjonssekretær (tilsvarende dagens ekspedisjonssjef). Han ble fast i stillingen i 1839. I årene 1829 til 1843 var Møinichen medredaktør i Departements-Tidende.
Møinichen var amtmann i Akershus 1843-55, med sete i hovedstaden. Mellom 1855 og 1870 var han sjef for flere departementer, blant annet Finansdepartementet og Justisdepartementet i Løvenskiold/Vogt-ministeriet, Vogt-ministeriet, Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet og Frederik Stangs ministerium. 1842-43 var Mønichen ordfører i Christiania.
Møinichen arbeidet også for reformer innen fengselsvesenet, og var en pådriver for loven om Botsfengselet 1848 og oppførelsen av det første botsfengsel i hovedstaden 1851. Han var også en pådriver for jernbaneutbyggingen og var medlem av kommunikasjonskommisjonen av 1845, og senere av direksjonen for Norsk Hoved-Jernbane fram til åpningen av den første jernbanen 1854.
Erik Røring Møinichen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1849 for fortjenestefull embedsvirksomhed.
Kilder og referanser
- Myhre, Jan Eivind: Oslo bys historie, bind 3, Hovedstaden Christiania, Cappelen 1990.
- Erik Røring Møinichen på NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv
- Debes, Jan: Det norske statsråd: 1814-1949, Cammermeyers Boghandel, Oslo 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Erik Røring Møinichen i Store norske leksikon
- Erik Røring Møinichen i Historisk befolkningsregister