Even Larsen Gransbakken

Even Larsen Gransbakken (født 13. januar 1817, død 16. desember 1911) ble født som bondesønn. Sjøl var han husmann før han rundt 1870 ble sjøleier og småbruker på Gransbakken i Kolbu på Toten. Han ble nesten 95 år gammal.

Bakgrunn

Han ble født på Nygard i Kolbu, som sønn av bondeparet Lars Kristiansen og Kari Olsdatter f. Skeiten. 2. februar 1817, den gamle Kyndelsmessdagen, ble han døpt i Kolbu kirke. De fem fadderne var: Tomas og Kristine Prestrud, Anders og Marte Hubrei samt Anders Nygardstuggun. Alle bodde i det nærmeste nabolaget, og noen av dem var sannsynligvis slektninger. Even var nr. seks i en søskenflokk på åtte.

Nygard ble sammen med resten av Kolbu ble lagt til Vestre Toten etter prestegjeldsdelinga i 1826. Even Larsen Nygard ble 7. oktober 1832 konfirmert i Ås kirke, hovedkirka i Vestre Toten. Han fikk da karakteren «God».

Ekteskap og familie

Even var tjener på Nøkleby, en gard litt nord for Nygard, da han 10. mars 1841 gifta seg med Kristine Kristensdatter Skjølåsdalen fra Ytter-Kolbu. Bare fire dager seinere ble eldstesønnen Lars døpt. Han ble født 19. november året før, men i kirkeboka er han allikevel innført som «ekte» fordi foreldrene gifta seg før han ble båret til dåpen.

Even og Kristine fikk i hvert fall disse barna:

• Lars (1840-1915), husmann, seinere småbruker i Spanien ved Hoff kirke
• Anders (1847-?)
• Karine (1847-?), tvilling med Anders, gardkone på Ruen i Lensbygda
• Ole (1850-?)
• Martinus (1853-?), småbruker på Gransbakken
• Anders (?)
• Otto (1856-?)

Småbruker

Familien bodde først i Frambygda i Østre Toten. Tvillingene Anders og Karine ble født på en innerstplass under Fostad, mens de yngste kom til verden på Evangseie.

I folketellinga for 1865 finner vi Even og Kristine samt sønnene Ole og Martinus på bruket Gransbakken i Kolbu. Even ble da omtalt som «logerende», og sysselsatt med «forskjelligt Gaardsarbeide». Noen år seinere kjøpte han bruket; ved neste folketelling (1875) er han titulert som «gaardbruger, selveier».

I 1881 døde kona Kristine, og sønnen Martinus overtok Gransbakken. Even ble da «Føderaadsmand», og «er i Brød med sin Søn», som det heter i folketellinga for 1891. Han ble imidlertid ikke boende på Gransbakken livet ut; i folketellinga 1910 ble han registrert hos dattera Karine og svigersønnen Ole. De hadde sjøl føderåd på garden Rua (Ruen) i Lensbygda, etter å ha overdratt eiendommen til sønnen Jens.

Ett år seinere døde Even, nesten 95 år gammal. Han var ved sin bortgang en av de eldste på Toten. I 1920 var for eksempel bare fire totninger over 95 år.

Kilder og litteratur

• Even i Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820 (dåpsbarn) fra Digitalarkivet
• Even Larsen i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837 (konfirmant) fra Digitalarkivet
• Even Larsen i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843 (brudgom) fra Digitalarkivet
• Even Larsen i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1848-1856 (far) fra Digitalarkivet
• Even Larsen i folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
• Even Larsen i folketelling 1875 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
• Even Larsen i folketelling 1891 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
• Even Larsen Gransbakken i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
• Even Larsen Gransbakken i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Kolbu sokn 1895-1911 (avdød) fra Digitalarkivet
• Even Larsen Gransbakken i Historisk befolkningsregister.
• Skiftekort for Toten sorenskriveri 1657-1903, s. 14597.
• Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 228-229.