Finnmarkspors i Østfold
Finnmarkspors er en hjemlig busk, velduftende, sterkt aromatisk og noe giftig. Den er vår eneste ville rhododendron.
Hyppighet og utbredelse
Finnmarkspors er mindre vanlig i 5x5 km-skalaen og sjelden-spredt i 1x1 km-skalaen med nordøstlig tyngdepunkt i Østfold[1]. Den er hyppigst over marin grense i Haldenvassdraget og Rømskog med kun to lokaliteter vest i Østfold, begge under marin grense[2]. Ved Abbortjern, Marker og Nestetjern, Marker, ingen av dem er verneområder, har de to største kjente populasjonene av arten i Østfold. På enkelte lokaliteter kan arten leve svært lenge. Den finnes fortsatt (sist 2017) ved Søndre Bergtjern nord i Aremark hvor den først ble funnet i 1844.
Økologi
Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, Rakkestad.
Oppdagelseshistorikk
Finnmarkspors ble først samlet ved "Søndre Bergkjærn i Ahremark" august 1844 av Hans Christian Printz[3]. Først omtalt i litteraturen fra "Smaalenene" i 1862 av Frederik Christian Schübeler[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr[5] og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har Østfold Botaniske Forening gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.
Forvaltningsstatus
Finnmarkspors er kategorisert som livskraftig (LC) i Norge[6]. Arten ble ikke regionalt rødlistebehandlet av Jan Ingar I. Båtvik i 1992[7], mens Geir Hardeng i 1998 mente den burde klassifiseres som hensynskrevende[5], en kategori som ikke er brukt i nasjonale rødliste av 2021. En antatt svak/moderat tilbakegang for arten så vurderes den som nær truet (NT) i Østfold. Kun fem lokaliteter med små? populasjoner finnes innenfor naturreservater, hhv. Fuglen og Ømyr, Halden, Vestfjella, Aremark/Halden (2 lokaliteter), Svartvannet og Kisselbergmosen, begge Marker.
Kommentarer
Inge J. Øren har gjort en grundig oppsummering og status av finnmarkspors i Østfold pr. 1982[8], og Geir Hardeng samme pr. 1998[9]. Lokaliteter for arten pr. 2003 er oppsummert av G. Hardeng og Nils Orderud[10][11][12].
Følgende lokaliteter er ikke å finne på Artskart fra forannevnte publikasjoner hvor vage og grove angivelser er utelatt: - Aspestrand i Aremark (1985) ED50 PL 562,627 uverifisert, - Blanketjern V i Aremark (1970-1973) ca. ED PL 543,587, - Prestebakke S i Halden (1980?) ED50 PL 460,413, - Teigen N i Halden (ca. 1979) ED50 PL 508,418 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Volmerød S i Halden (ca. 1979) ED50 PL 509,427 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Sannerødmoen NØ i Halden (ca. 1979) ED50 531,431 (lokalitet intakt iflg. flyfoto 2024) uverifisert. - Prestebakkemosen i Halden (ca. 1979) ED PL 49,24, naturreservat uverifisert, - Løvik ved Store Le i Marker (juli 1987) ED50 ca. PL 600,784, - Bikkjepølen/Gjøvasshøgda i Marker (1974) ED50 PL 481,975, - Fjellstuen/Krokseteren i Marker (1892) ED50 PM 52,17, - Trytjerna i Marker (1998) PM 474,147, - Ås i Rakkestad (1974) ED50 ca. PL 40,81, - Motjern - Kløsa i Rakkestad (1991) ED PL 45-46,78, - Lille Trangkleivtjern i Rømskog (19??) ED50 PM 560,267, - Store Lyseren S i Rømskog (1979?) ED50 PM 554,284, - Haukenesfjellet i Rømskog (1974) ED50 PM 548,232.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Kart, grafer og nøkkeltall for finnmarkspors i Østfold. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Finnmarkspors i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Prinz, Hans Christian 1844. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Schübeler, Frederik Christian 1862. Die Culturpflanzen Norwegens : mit einem Anhange über die altnorwegische Landwirtschaft. - Christiania. 197 s. + XII Vedl. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hopp opp til: 5,0 5,1 Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - Blyttia 56 (1): 25-38. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av finnmarkspors Rhododendron tomentosum for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettsidehos Artsdatabanken.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Øren, Inge J. 1982. Plantesosiologiske og plantegeografiske studier over Ledum palustre (L.) i Sør-Norge. - Hovedfagsoppgave ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 165 s. + vedlegg.
- ↑ Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - Blyttia 56 (1): 25-38. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hardeng, Geir 1997. Voksesteder for finnmarkspors Ledum palustre i Østfold. - Natur i Østfold 16 (1-2): 34-41. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Orderud, Nils & Geir Hardeng 2000. Nytt om finnmarkspors Ledum palustre i Østfold. - Natur i Østfold 19 (2): 157-159. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hardeng, Geir 2003. Nye lokaliteter for finnmarkspors Ledum palustre i Østfold. - Natur i Østfold 22 (1-2): 69-70. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Finnmarkspors hos Store norske leksikon
- Finnmarkspors hos Norsk Wikipedia
- Finnmarkspors hos Artsdatabanken