Flygind vestre (Kongsvinger bnr. 127/6)
| Vestre Flygind | |
|---|---|
| |
| Vestre Flygind på flyfoto fra 1957. I bakgrunnen til venstre bruket Haget og til høyre Vestre Løvberget. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune. | |
| Først nevnt: | 1790 |
| Sted: | 1920 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 127/6 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Vestre Flygind var en tidligere husmannsplass under garden Vestre Berger på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.
Stedet ligger på nordsiden av Homsjøvegen rett vest for vegkrysset i Sørroa og har blitt selveierbruk. Plassen ble ryddet før 1800 og finnes på kart fra 1790, se under Vestre Løvberget. Lenger sørvest i Sørroa finnes an annen gammel Flygind-plass under garden Hofoss, se Flygind østre.
Anders Andersen er oppført som husmann med jord under Berger ved tellingen 1801. Familien kom fra Setil. Han er 56 år, kona Anne Olsdatter er 54 år og sønnen Ole er 22 år og nasjonal soldat. Han dør i 1802. De hadde også datteren Marthe, se under. Anders døde i 1808, 65 år gammel og Anne døde året etter, 64 år gammel.
Amund Gudmundsen, født 1770 fra Straumsnes ble gift med Marthe Andersdatter, født 1772. De kom fra Hokkåsen, og ved tellingen 1801 er han jordløs husmann her. Barna Gunder født 1795, Anders 1797, Johannes 1800, Ole 1803, død samme år, Ole 1805, Arne 1810, død samme år, og Arne født 1811. Amund og Marthe overtok plassen. Amund døde 1837, 67 år gammel. Johannes gifter seg i 1824 og etablerer seg på Nordli. Anders som gifter seg til Grue i 1828 og Arne melder flytting i 1831. Det blir Gunder som overtar.
Gunder Amundsen gifter seg 1824 med 28-årige Inger Pedersdatter fra Fladberget under Lystad. Datteren Marthe ble født 1823, og da bodde Inger på Hellerud. Marthe døde 1,5 år gammel. I 1825 får de sønnen Anders og i 1827 kommer Eli. Peder født 1830, lever bare 11 dager. I 1832 får de et udøpt pikebarn. Så kommer Anne i 1833, Peder i 1837 og Maren i 1841. Gunder dør i 1845, 49 år gammel. Sønnen Anders overtar.
Anders Gundersen, født 1825, er husmann med jord på plassen ved tellingen 1865. Han er 40 år og ugift. På plassen bor også broren Peder 29 år, søsteren Maren 25 år, mora Inger, 71 år og enke, og 5-årige Ole Haraldsen som er utlånt av mora. Ungkar Anders er fortsatt husmann i 1875, senere overtar broren Peder som også er på plassen dette året sammen med kona Gustava og den nyfødte sønnen Gustav, samt en barnepike.
I 1865 fødde plassen 2 kuer og 5 sauer, og sådde samtidig 1/8 tønne rug, 1/16 tn. bygg, 1/2 tn. blandkorn og 2 tn. havre, og satte 3 tn. poteter. I 1875 fødde plassen 2 kuer og 7 sauer, og sådde 1/4 tønne bygg, 6/8 tn. blandkorn, 2 tn. havre, og satte 3 tn. poteter.
Peder Gundersen, født her i 1837, er hovedperson sammen med broren Anders på plassen ved tellingen 1891. Han og kona Gustava Martinsdatter, født 1851, bor sammen med mange barn: Gustav født 1775, Ingeborg 1876, Berthe 1879, Minda 1881, Albert 1883, Emma 1885, Paul 1887 og Anna 1890. Peder er husmann med jord på plassen ved tellingen 1900 og bor sammen med Gustava og fire barn, Ingeborg Paul, Anna og John.
Ved tellingen 1910 er det enka Gustava Martinsdatter som er plassbrukerske og bor sammen med de tre yngste barna, Paul, Anna og John. I 1920 er det kun to søsken på Vestre Flygind, Albert Pedersen som driver med tømmerhogst og søsteren Anna som er husholder.
Plassen ble utskilt i 1920, og i 1928 fikk Albert P. Flygind skjøte på Vestre Flygind. I 1848 overtok nevøen Per Johnsen bruket og står også som eier i 1950.
| 6 | Flygind vestre | 0 mark 68 øre | Per Johnsen |
Flygindbråten, bnr 127/8
Rett sør for Vestre Flygind – og på sørsiden av Homsjøvegen, ligger et bruk som heter Flygindbråten. Eiendommen ble utskilt fra Vestre Berger først i 1923 og fikk bnr 127/8. John P. Flygind står som eier i 1950. I 1972 overtok Olaug og Jørgen Lilleseth.
| 8 | Flygindbråten | 0 mark 10 øre | John P. Flygind |
Se også
· Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
· Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.