Foseidteigen nedre (Brandval vestside)
| Foseidteigen (nedre) | |
|---|---|
| |
| Tufter av den nedre plassen på Teigen 2018. Foto: Per Skogrand (2018).
| |
| Alt. navn: | Teigen |
| Først nevnt: | Ca. 1845 |
| Utskilt: | nei |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 75 u |
| Type: | Tidl. husmannsplass |
Foseidteigen (nedre) er en tidligere husmannsplass under Fosseid i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.
Plassen lå 400 m sør for Hellerud-brukene og den første brukeren kom hit rundt 1845.
Syver Nilsen, født 1822 fra Østre Hellerud, ble i 1844 gift med Karen Johansdatter, født 1817 fra Sæterbakken i Grue. De fikk ni barn. Ved tellingen 1865 er Syver husmann og 44 år. Karen oppgis å være 42 år. De bor sammen med fire barn: Nils 16 år, Jon 13 år, Mathea 9 år og Karl 4 år. Familien flytter herfra rundt 1866, og familien skal ha bodd på plassen Fossbråten noen år før de emigrerte til USA. I 1872 reiser først sønnene Nils og Jon – med Austin i Minnesota som reisemål. Året etter reiser Syver og Karen, samt barna Olea, Mathea og Karl, til samme sted.
Nedre Teigen var en liten husmannsplass. I 1865 hadde Syver 1 ku og 5 sauer. Han satte 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn og 1 tønne havre. I 1875 hadde den nye plassbrukeren1 ku og 8 sauer. Han satte 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt blandkorn og noe havre.
Johannes Nilsen og Marthe Johannesdatter på Øvre Teigen fikk i 1866 husmannskontrakt på Nedre Teigen, og i 1875 bor de sammen med sønnene Karelius og Julius. I tillegg hadde de plass til innerster; Berthe Olsdatter og sønnen Ole Martinsen. I 1884 reiser Karelius til New York i USA, og tre år senere reiser også broren Julius, til Mora, Mitchell. Johannes og Marthe bor også på plassen ved tellingen 1891, og de har nå en fostersønn, Johan Nikolai Karlsen, født 1884 i Nes på Romerike. I tillegg hadde de innerster: Hanna Halvorsdatter, født 1869 på Kålhagen og hennes ettårige sønn Gustav Ingvald. Ingen av disse er her ved tellingen 1900, og plassen var da allerede lagt øde.
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten med bistand av Per Skogrand, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.