Fotballag i Oslo

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

1885-1900

Fotball kom til Norge på 1880-tallet fra England. Den første fotballklubben i Norge var Christiania Footballclub som ble stiftet den 28. mai 1885. Til sammenligning ble Englands første klubb, Sheffield FC, stiftet i 1857. En viktig talsperson og initiativtaker i denne formative perioden var Laurentius Urdahl (1865-1940). Urdahl oversatte spillereglene til norsk. I et innlegg i Norsk Idrætsblad (som dessuten regnes for å være den første artikkelen om fotball her i landet, og som dukker opp igjen i Fredriksstad Blad den 10.03.1955), annonserte Urdahl at: "Fotbold er en idrætt som udvikler aand og legeme, idet man under spillet stadig maa have sine tanker samlede for at utnytte hvert eneste spark til sit partis bedste". Christiania Footballclub spilte på den såkalte Holteløkken på Uranienborg. Ved utgangen av året 1886 hadde klubben omtrent 30 medlemmer. Om denne sesongen skrev Urdahl at "... vi kom ganske godt ind i spillet og drev det efter alle kunstens regler og finesser". Den 7. oktober 1887 ble den første kampen underholdt i sammenheng med den britiske flåten sitt besøk til den norske hovedstaden - men siden Oscar II (1827-1907) skulle på besøk om bord et av skipene denne dagen, så fikk bare 4 av mannskapet tillatelse til å forlate flåten, slik at britene måtte låne 7 spillere fra motstanderen (lag "rød"). Kampen endte 3 - 0 i Christianias (blå) favør. Men allerede neste ettermiddag ble det organisert en ny kamp, hvorpå hele 13 fra flåten møtte opp, og denne gangen endte det 3-0 i britenes favør. At nordmennene spilte sin første match mot nettopp britene bærer med seg et vitnebyrd om den helt sentrale koblingen mellom Storbritannia og norsk fotball, nå, som også i denne fotballens barndom. Som idrettshistorikeren Matti Goksøyr (1952 - ) skriver: "Engelsk ble sportens hovedspråk på samme måte som italiensk var musikkens". Men tre år etter de historiske kampene mellom Christiania Footballclub og britene på Uranienborg så gikk klubben i oppløsning, og på den løkken, hvor de hadde spilt, sto arkitektene snart klare med sin "ball".

Det er viktig å poengtere at ulike former for personlig engasjement var svært viktig for fotballens inntog i Norge på slutten av 1800-tallet. Engasjementet begrenset seg ikke nødvendigvis til én idrett. I denne sammenheng synes jeg at Laurentius Urdahl er representativ for en større trend av engasjement. I 1891 kom Norges første oversiktsverket for norsk idrett, Norsk idræt, som var redigert av Urdahl. I 1896 var Urdahl med på å grunnlegge Fredrikstad Skiklubb. Vi kan hevde at interessen for idrett og fysisk aktivitet fant veien til disse "nye idrettene", være det den svenske gymnastikken, den tyske turnen, den engelske fotballen, eller altså den norske skisporten. Som det står på nettsiden til Fredrikstad Skiklubb (14.01.2026): "Urdahl var ikke bare en lokal ildsjel. Han var en foregangsperson for idrett og friluftsliv, og engasjerte seg i å bygge idrettsmijøer flere steder i landet".

Samtidig bygget den moderne idrettens inntog seg på mange viktige trender og momenter i samfunnet for øvrig. Fra 1801 til 1885 økte befolkningen i Christiania fra rett under 8400 til mer enn 222 800. Industrialiseringen og urbaniseringen som preget 1800-tallet førte med sed nye jobber, blant annet "hvitsnippyrkene", som Goksøyr skriver at "utgjorde viktige miljøer for rekrutteringen av idrettsutøvere i 1880-1890-tallet". I mange strøk i Christiania var det dårlig luftkvalitet og trange boforhold, og nye impulser innenfor medisin og helsefagene sa at aktivitet og sport er vel og sunt. Idretten skulle i tillegg være adskilt fra arbeidet. Vi snakker altså om fritidsaktivitet. En innlegg i bladet Den 17de mai (12.10.1895) - hvor det egentlig er snakk om det engelske skolevesenet - vitner om hvordan aktivitet (og for vårt anliggende, fotballen) ble diskutert:

"Dei engelske lærarar er ikkje stove-lærde eller kunskaps-ekcermeistrar, men uppfostrarar. Det vert "fyrst spurt etter om dei kan slaa ball", som ein engelskmann sa: han totte det gjekk væl vidt med dette. Men aa slaa ball ... vert teke som ei aalvorssak [...]. Dersom eit engelsk skulestyre spør, um læraren kann spela fotball, so meiner det, um han er en mann med den sunne kraft og det greie lag, som ein vinn gjenom friskt og fritt samliv med jamnaldrande og samtenkjande, og som er det fyrste vilkaar for den, som vil greia seg i verdi. Læraren maa sjølv vera ein livsdyktig mann, um han skal kunna læra andre upp til dugande karar".

Men selv om fotballklubbene som oppstod på slutten av 1800-tallet manglet det borgerlige kravet som kjennetegnet de tidligere skytterlagene fra 1850-tallet, så var det ikke snakk om full deltakelse. Dette gjaldt særlig kvinnene, som ikke fikk egentlig innpass i fotballen før utpå 1970-tallet (Norges kvinnelandslag ble opprettet i 1978 - hele 60 år etter at kvinner fikk stemmerett her i landet. Vi kan la dette momentet ligge for nå, men leseren skal vite at det i første omgang av fotballens historie i Norge stort sett er snakk om mannlig deltakelse. Allikevel representerte fotballens inntog et viktig grunnlag for inkluderingen som senere, som vi skal se, har blitt stadig blitt mer beskrivende for norsk idrett. Som Goksøyr skriver: "Når byenes voksende arbeiderbefolkning etter hvert i 1890-årene begynte å drive idrett, var det først og fremst relativt rimelige idretter de tok opp...". I 1893 ble Kristiania Idrætsforening (Oslo Idrettslag) stiftet. Men fotball forble for et lite utvalg spesielt interesserte.

Men engasjementet vokste, om enn i det små. Noen flere lag kom til i Oslo. I 1887 ble Spring stiftet av elever fra Aars og Voss skole. Det samme året ble den første norske fotballkampen arrangert mellom C.F. og Spring på den såkalte Gades løkke på Majorstua. Vi kan altså, med den foranliggende empirien, kalle det sentrale Oslo vest for fotballens fødestue i Norge. I 1893 ble Grane stiftet på Nordstrand. Spring og Grane spilte ofte mot hverandre. I 1896 år senere ble Lyn stiftet i Kristiania. Men ved utgangen av 1800-var det enda vinteridrettene som dominerte. Allikevel kan vi se starten på engasjementet rundt fotball. For å returnere til NFFs jubileumsskrift fra 1927 (om 1896):

"Et tidens tegn er den økning som finner sted i klubbenes antall både i og utenfor Oslo; mange ynglingeforeringer, turn- og idrettsklubber opptar spillet og bidrar til å holde interessen for fotball oppe. Om enn mange av disse klubber hadde en kort levetid, så hadde de i sig spiren til mange klubber, som ble stiftet noget senere på restene av de opløste, og flere av disse eksisterer i dag".

Lyn, feks, eksisterer så klart den dag i dag.

190o

Fotballkamp på Kristiania Stadion. Tidlig 1900-tallet (før 01.01. 1925)

Den 30. april 1902 ble Norges Fotballforbund opprettet av medlemmer fra Grane, Lyn og Spring (det var visstnok Lyn som tok initiativet først). Navnene til disse var Just Hagemann, Walter Aigeltinger, Emil Wettergree, Trygve Karlsen, Arthur Nordlie, Finn Hagemann, Leif Eriksen, Bredo Eriksen, Chr. Hummel Johansen, Arne Baggerud, Birger Freihow, Thorleif Wibe og Thorvald Torgersen, og Isak Benjaminsen, som ble forbundets første formann. Forbundet ble opprettet for å samle ...

speilet utviklingen i Sverige (1904) og Danmark (1889)

Det samme året, ble det første norgesmesterskapet arrangert.

- Den 19. september 1905 ble Oslo fotballkrets opprettet.

1908 spiller landslaget sin første kamp

- Herrelandslaget 1908

- Bækkelaget SK 1909

- Bærum Sportsklubb 1910

- Fagerborg BK 1914                 

1930-tallet

- "Bronselaget"

1990-tallet i Oslo

- Morten Haave (2022): Fotball på 90-tallet

- Se: VM i fotball i 1994

- I dag

- Returnere til "frivillig engasjement" som en viktig del av fotballen i Oslo i dag