Fotballag i Oslo

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

1885-1900

Fotball kom til Norge på 1880-tallet fra England. Den første fotballklubben i Norge var Christiania Footballclub som ble stiftet den 28. mai 1885. Til sammenligning ble Englands første klubb, Sheffield FC, stiftet i 1857. En viktig talsperson og initiativtaker i denne formative perioden var Laurentius Urdahl (1865-1940). Urdahl oversatte spillereglene til norsk. I et innlegg i Norsk Idrætsblad (som dessuten regnes for å være den første artikkelen om fotball her i landet, og som dukker opp igjen i Fredriksstad Blad den 10.03.1955), annonserte Urdahl at: "Fotbold er en idrætt som udvikler aand og legeme, idet man under spillet stadig maa have sine tanker samlede for at utnytte hvert eneste spark til sit partis bedste". Christiania Footballclub spilte på den såkalte Holteløkken på Uranienborg. Ved utgangen av året 1886 hadde klubben omtrent 30 medlemmer. Om denne sesongen skrev Urdahl at "... vi kom ganske godt ind i spillet og drev det efter alle kunstens regler og finesser". Den 7. oktober 1887 ble den første kampen underholdt i sammenheng med den britiske flåten sitt besøk til den norske hovedstaden - men siden Oscar II (1827-1907) skulle på besøk om bord et av skipene denne dagen, så fikk bare 4 av mannskapet tillatelse til å forlate flåten, slik at britene måtte låne 7 spillere fra motstanderen (lag "rød"). Kampen endte 3 - 0 i Christianias (blå) favør. Men allerede neste ettermiddag ble det organisert en ny kamp, hvorpå hele 13 fra flåten møtte opp, og denne gangen endte det 3-0 i britenes favør. At nordmennene spilte sin første match mot nettopp britene bærer med seg et vitnebyrd om den helt sentrale koblingen mellom Storbritannia og norsk fotball, nå, som også i denne fotballens barndom. Som idrettshistorikeren Matti Goksøyr (1952 - ) skriver: "Engelsk ble sportens hovedspråk på samme måte som italiensk var musikkens". Men tre år etter de historiske kampene mellom Christiania Footballclub og britene på Uranienborg så gikk klubben i oppløsning, og på den løkken, hvor de hadde spilt, sto arkitektene snart klare med sin "ball".

Det er viktig å poengtere at ulike former for personlig engasjement var svært viktig for fotballens inntog i Norge på slutten av 1800-tallet. Engasjementet begrenset seg ikke nødvendigvis til én idrett. I denne sammenheng synes jeg at Laurentius Urdahl er representativ for en større trend av engasjement. I 1891 kom Norges første oversiktsverket for norsk idrett, Norsk idræt, som var redigert av Urdahl. I 1896 var Urdahl med på å grunnlegge Fredrikstad Skiklubb. Vi kan hevde at interessen for idrett og fysisk aktivitet fant veien til disse "nye idrettene", være det den svenske gymnastikken, den tyske turnen, den engelske fotballen, eller altså den norske skisporten. Som det står på nettsiden til Fredrikstad Skiklubb (14.01.2026): "Urdahl var ikke bare en lokal ildsjel. Han var en foregangsperson for idrett og friluftsliv, og engasjerte seg i å bygge idrettsmijøer flere steder i landet".

Samtidig bygget den moderne idrettens inntog seg på mange viktige trender og momenter i samfunnet for øvrig. Fra 1801 til 1885 økte befolkningen i Christiania fra rett under 8400 til mer enn 222 800. Industrialiseringen og urbaniseringen som preget 1800-tallet førte med sed nye jobber, blant annet "hvitsnippyrkene", som Goksøyr skriver at "utgjorde viktige miljøer for rekrutteringen av idrettsutøvere i 1880-1890-tallet". I mange strøk i Christiania var det dårlig luftkvalitet og trange boforhold, og nye impulser innenfor medisin og helsefagene sa at aktivitet og sport er vel og sunt. Idretten skulle i tillegg være adskilt fra arbeidet. Vi snakker altså om fritidsaktivitet. En innlegg i bladet Den 17de mai (12.10.1895) - hvor det egentlig er snakk om det engelske skolevesenet - vitner om hvordan aktivitet (og for vårt anliggende, fotballen) ble diskutert:

"Dei engelske lærarar er ikkje stove-lærde eller kunskaps-ekcermeistrar, men uppfostrarar. Det vert "fyrst spurt etter om dei kan slaa ball", som ein engelskmann sa: han totte det gjekk væl vidt med dette. Men aa slaa ball ... vert teke som ei aalvorssak [...]. Dersom eit engelsk skulestyre spør, um læraren kann spela fotball, so meiner det, um han er en mann med den sunne kraft og det greie lag, som ein vinn gjenom friskt og fritt samliv med jamnaldrande og samtenkjande, og som er det fyrste vilkaar for den, som vil greia seg i verdi. Læraren maa sjølv vera ein livsdyktig mann, um han skal kunna læra andre upp til dugande karar".

Men selv om fotballklubbene som oppstod på slutten av 1800-tallet manglet det borgerlige kravet som kjennetegnet de tidligere skytterlagene fra 1850-tallet, så var det ikke snakk om full deltakelse. Dette gjaldt særlig kvinnene, som ikke fikk egentlig innpass i fotballen før utpå 1970-tallet (Norges kvinnelandslag ble opprettet i 1978 - hele 60 år etter at kvinner fikk stemmerett her i landet. Vi kan la dette momentet ligge for nå, men leseren skal vite at det i første omgang av fotballens historie i Norge stort sett er snakk om mannlig deltakelse. Allikevel representerte fotballens inntog et viktig grunnlag for inkluderingen som senere, som vi skal se, har blitt stadig blitt mer beskrivende for norsk idrett. Som Goksøyr skriver: "Når byenes voksende arbeiderbefolkning etter hvert i 1890-årene begynte å drive idrett, var det først og fremst relativt rimelige idretter de tok opp...". I 1893 ble Kristiania Idrætsforening (Oslo Idrettslag) stiftet. Men fotball forble for et lite utvalg spesielt interesserte.

Men engasjementet vokste, om enn i det små. Noen flere lag kom til i Oslo. I 1887 ble Spring stiftet av elever fra Aars og Voss skole. Det samme året ble den første norske fotballkampen arrangert mellom C.F. og Spring på den såkalte Gades løkke på Majorstua. Vi kan altså, med den foranliggende empirien, kalle det sentrale Oslo vest for fotballens fødestue i Norge. I 1893 ble Grane stiftet på Nordstrand. Spring og Grane spilte ofte mot hverandre. I 1896 år senere ble Lyn stiftet i Kristiania. En kilde nevner "Gaa Paa" fra Frogner. I 1900 ble "Akademisk Fodboldklub" opprettet. Men ved utgangen av 1800-var det enda vinteridrettene som dominerte. Allikevel kan vi se starten på engasjementet rundt fotball. For å returnere til NFFs jubileumsskrift fra 1927 (om 1896):

"Et tidens tegn er den økning som finner sted i klubbenes antall både i og utenfor Oslo; mange ynglingeforeringer, turn- og idrettsklubber opptar spillet og bidrar til å holde interessen for fotball oppe. Om enn mange av disse klubber hadde en kort levetid, så hadde de i sig spiren til mange klubber, som ble stiftet noget senere på restene av de opløste, og flere av disse eksisterer i dag".

1900-1920

Vinnerlaget i NM 1902, Grane. Fra Venstre: Anton Endreru, Walther Aigeltinger, Eivind Thune Larsen, Bjarne Vig, Sverre Nergaard, Wilhelm Wettergreen, Carl Blix, Th. Dürendahl, Emil Wettergreen, Sverre Strand og Olaf Olsen

1902 ble et spennende år for fotball-entusiaster. Den 30. april ble Norges Fotballforbund (NFF) opprettet av medlemmer fra Grane, Lyn og Spring - med det målet å samle og organisere norsk fotball. Til sammenligning ble Dansk Boldspil-Union opprettet allerede i 1889, mens svenskene måtte vente til 1904 for sitt Svenska Fotbollförbundet. Vi kan nevne at det visstnok var Lyn som tok initiativet for forbundet først (…slike ting kan jo være litt viktige i fotball-verden). Det samme året (1902) ble det første norgesmesterskapet arrangert i fotball, hvor Grane slo Odd 2-0 i finalen på (gamle) Frogner Stadion. Mesterskapet skulle i utgangspunktet ikke være et norgesmesterskap, men en internasjonal turnering som en del av et større friidrettstemne i regi av Kristiania Idrætsforening. Men da de utenlandske lagene ikke lyktes å delta, ble det innrettet for norske lag i stedet. Det var altså et Kristiania-lag som vant det første norgesmesterskapet i fotball (igjen, slike ting pleier å være litt viktige i fotball-verden). Men de skulle gå noen år før hovedstaden vant NM igjen - de neste fire årene stakk Odd av med seieren, og i bare en av disse finalene var et lag fra Kristiania med (Grane, 1903). I 1903 arrangerte NFF og Akademisk Fodboldklub byens første skolemesterskap, hvorpå 8 skoler deltok, der Handelsgymnasiet stakk av med seieren. Turneringen ble en suksess, og de neste årene ble det arrangert stadig flere mesterskap og kamper. I 1905 (19.09) ble Kristiania og Omegn fotballkrets stiftet. Vi kan peke på en (mulig) formalisering (gjennom organisasjon) av fotballen, noe som dessuten preget tiden som sådan: "Det var i tråd med tidens former. "Alle" stiftet forbund, og ville skape seg en plass på den nasjonale arena...". Frode Fretland (på Høyskolen på Vestlandet) peker på at utviklingen og formaliseringen av regler var en kritisk fase av fotballens inntog i Oslo, og at "... Danninga av Norges Fotballforbund i 1902 og Oslo Fotballkrets i 1905 var helt avgjerande her". I 1909 arrangerte Oslo Fotballkrets dommerkurs; det første i norsk sammenheng. Vi kan også peke på en normalisering av "fotball-vokabularet": ""det Samspil" som fant sted dagen før mellom Akademisk Fodboldklub og Katedralskolens Gymnasium "... ikke [var] en ordinær Match, kun en Træning", informerte for eksempel Morgenbladet sine lesere (06,06, 1905).

Fra 1908 til 1911 dominert derimot Lyn - og vant selv norgesmesterskapet fire ganger på rad. Men historiske Spring og Grange opphørte i hhv. 1903 og 1906. Samtidig kom det stadig nye klubber til i denne perioden. Fram til 1910 fant utviklingen særlig sted i strøkene vest i Kristiania med lagene; Mercantile (1903), Frigg (1904), Ready (1907), Pil, Norrøna og Trygg (1907). Fra 1910 fortsatte utviklingen øst for Akerselva med en eksplosjon av lag; Olymp, Greif/Oslo Ballklubb, Brand, Ragnulf, Royal, Ulf, Union, Rapid, Snøgg, Storm, Noreg, Felix, Sport, Svalen, Frøy, Herta, Tiger, Ravn, Torild og Match. Ingen av disse overlevde særlig lenge - det var vanskelig å bli tatt opp i Kristiania Fotballkrets, særlig for "gutteklubbene" i arbeiderstrøkene. "Spring" ble etablert på Vålerenga i 1913, men endret i 1914 navn til "Vaalerengen Idrætsforening" - som vi kjenner som Vålerenga IF i dag. Det samme året gikk lagene i øst sammen for å danne en egen fotballkrets, nemlig Kristiania og Omegn Sammensluttede Fotballklubber. I 1918 ble fotballen i Oslo samlet ved at kretsen i øst ble en del av Oslo Fotballkrets. Det vil si: alle Østkant-lagene gikk inn i C-klassen, utenom de tre beste (Noreg, Strong og B. 14) som kom i B-klassen.

I denne perioden vokste populariteten til fotball så vel i Oslo, som i landet, som også i utlandet. I 1908 ble det norske herrelandslaget i fotball opprettet. Vi kan peke på den såkalte Julevåpenhvilen 24. desember 1914, der tyske og franske/britiske soldater la ned våpnene, ga hverandre gaver, og til og med spilte fotball. Det var ikke snakk om en fred, men snarere flere, sporadiske enkelthendelser. Historikere er svært uenige i hendelsesforløpet, omfanget og årsakssammenhengen, men for å returnere til fotball, som James Osborne har skrevet i These Fotball Times (24.12.2025): Dectractors say the war was stopped by Christmas; others claim it was stoppet by sport. However, the truth is that the fighting was not stopped by either - it was humanity that stopped the fighting, if only for a day".

I 1913 ble den første såkalte "bykamp" arrangert mellom Kristiania og Gøteborg. Fram til 1921 foregikk alle kampene (1-2 i året) mot Gøteborg eller Stockholm. Men i 1921 spilte Kristiania to kamper mot Bergen. Resultatet ble 9-9 sammenlagt og surmuling på begge sider: "De to siste bykampe mellom Bergen og Kristiania er den rene parodi paa bykampe og kan ikke paa nogen maate brukes som maalestokk for fotballnivaaet i de to byer" kommenterte en til Morgenbladet. På høsten 1922 kom Oslo Fotballkret (på Høsttinget) derimot med en melding som tyder på at det ikke bare var på hjemmebane: "Den stagnasjon som er iakttatt i hovedstadens fotballnivå, er fullt forklarlig. Skal vi ikke bli helt akterutseilt, må vi få andre forhold å arbeide under, treningsforhold som gjør sportens utøvere glade og ikke irriterte, konkurranseforhold som utelukker nag og misunnelse hos de ikke priviligerte". I tillegg (eller som en del av problemet) kom mangelen på passende baner, og følgende, som vi skal se, byggingen av slike.

1920-tallet

Dæhlenengen Idrætsplass. 20-tallet.

Bare så det er sagt; det fantes fotballbaner i Kristiania før ... men ...

1921 er et merkeår for Vålerenga: de ble innrullet i kvalifiseringsspillet for klasse A i byen, og deltok for første gang i Norgesmesterskapet.

Utover 1920-tallet begynner Vålerenga å markere seg. I 1926 sto Ullevaal Stadion ferdig på Ullevål i bydel Nordre Aker.

Det er på 20-tallet vi kan se at de klassiske Oslo-lagene, Lyn, Vålerenga, Skeid, Frigg

Ullevaal Stadion 1926

1930-tallet

-

- "Bronselaget"

1960-tallet: Da Oslo dominerte norsk fotball

Dette er "gullalderen" i Oslos fotballhistorie. Lyn, Vålerenga, Skeid og Frigg er i elitedivisjonen. Vinnere: Lyn (1964) - Vålerenga (1965) - Skeid (1966).

1990-tallet

- Morten Haave (2022): Fotball på 90-tallet

- Se: VM i fotball i 1994

Fotballkamp på Kristiania Stadion. Tidlig 1900-tallet (før 01.01. 1925)

2000 - i dag

- Returnere til "frivillig engasjement" som en viktig del av fotballen i Oslo i dag

Spørsmål

- Når begynner lag med "ordtak"? Første sang? Hva med egne drakter? Logo?

- "Nabolagsklubb" (Holmlia, Hauketo, Høybråten og Stovner IL, Klemetsrud IL, Lambertseter IL., Linderud,

- Hvit-rød Oslo - polsk lag? Avsnitt om "utenlandske", "nasjonale" lag,

- Ha med de "minste" lagene (som jusstudentenes idrettsklubb, Majorstua FK)?

- Barneidrett i Oslo.- "Flest mulig - lengst mulig - best mulig"

Mercentil og "Gressbanen" på Holmen

HELT TIL SLUTT

I 2021 hadde Oslo idrettskrets 628 medlemslag (og 430 bedriftslag), med til sammen over 300 000 medlemmer. Antall klubber i NFF Oslo teller (i skrivende stund) 127, men dette inkluderer også Bærum, Asker, Nordre Follo, Nesodden, og Frogn. Følgende er alle lagene i Oslo dag:

Klubbnavn	Bydel	Grunnlagt	Hjemmebane	NFF "kvalitetsklubb"?	Draktfarge	Ordtak
Alna FK	Alna	1992	Furuset Match	Nei	Rød
BI Athletics	Nordre Aker	2005		Nei	Blå	Studentenes idrettsforening
Bislett Fotball Klubb	St. hanshaugen	2007		Nei	Hvit og rød	The International Club of Oslo
Bjørndal Idrettsforening	Søndre Nordstrand	1996	Bjørndal kunstgress	Nei	Blå	Idrett for alle
Bækkelaget SK	Nordstrand	1909	Bækkelaget	Ja	Gul	Flest mulig - gjennom hele livet
Bøler Idrettsforening	Østensjø	1958	Haraløkka kunstgress	Ja	Blå
Christiania Ballklubb	Gamle Oslo	2017	Caltexløkka / Klosterenga kunstgress	Nei	Sort
Ellingsrud Idrettslag	Alna	1974	Ellingsrud idrettspark	Ja	Gul	Ellingsrud for alle!
Fagerborg BK	Frogner	1914	Tørteberg kunstgress	Nei	Gul
Fire lys FK	Søndre Nordstrand	1999	Grorud kunstgress	Nei	Hvit og sort
FK Union Carl Berner	Grünerløkka	2008	Veitvet kunstgress	Nei	Burgunder	Vi er Union!
Frelsesarmeen Oslo IL		2001		Nei	Blå	Suppe, såpe, frelse
Frigg Oslo Fotballklubb	Frogner	1904	Tørteberg kunstgress	Ja	Blå	Friske finter, fart og driv
Furuset Fotball Idrettsforering	Alna	1914	Furuset kunstgress	Ja	Blå	Med idrettsglede løfter vi hverandre
Gamle Oslo Fotballklubb	Gamle Oslo	2001	Bryn kunstgress	Nei	Hvit	Unanimiter xania, fotball constanter
Grorud Idrettslag	Grorud	1918	Grorud kunstgress	Ja	Gul	Der drømmer oppfylles
Grüner Fotball IL	Grünerløkka	1914	Dælenengen kunstgress	Ja	Lilla	Inkluderende - Utviklende - Lokal
Hasle-Løren Idrettslag	Grünerløkka / Bjerke	1911	Løren kunstgress	Ja	Rød	Klubben for alle
Haugerud Idrettsforening	Alna	1970	Haugerud kunstgress	Nei	Rød	Haugerud F setter hele nærmiljøet i bevegelse
Hauketo Idrettsforening	Søndre Nordstrand	1927	Prinsdal kunstgress/grus	Nei	Grønn
Heming Idrettslaget	Vestre Aker	1916	Heming	Ja	Hvit	Heming Unge kunna på skio renne
Holmlia Sportsklubb	Søndre Nordstrand	1982	Lusetjern	Ja	Rød	Vi samler laget
Huk-ladegaardsøen Fotballklubb	Frogner	1982	Bygdøhus	Ja	Rød	Gode fotballopplevelser for alle, hele året
Hvit-Rød Oslo		2004		Nei	Hvit
Høybråten og Stovner IL	Stovner	1916	Høybråten	Ja	Lys blå
Idrettslaget Try	Vestre Aker	1929	Voksen kunstgress	Nei	Mørkeblå	Rom for alle, blikk for den enkelte
Manglerud Star Fotball	Østensjø	1913	Manglerud kunstgress	Ja	Grønn og gul
Kfum-kameratene Oslo	Nordstrand	1939	Ekeberg	Ja	Hvit og rød	En klubb for livet!
Kjelsås Idrettslag	Nordre Aker	1913	Kjelsåsmyra	Ja	Blå	Dette er Oslos tak
Klemetsrud Idrettslag	Søndre Nordstrand	1920	Klemetsrud kunstgress	Nei	Blå
Koll, Idrettslaget	Nordre Aker	1940	Kollbanen	Ja	Hvit	Alle skal med
Korsvoll Idrettslag	Nordre Aker	1899	Korsvoll kunstgress	Ja	Blå ("Kornblå")
Lambertseter Idrettsforening	Nordstrand	1945	Lambertseter kunstgress	Ja	Hvit
Lille Tøyen Fotballklubb	Gamle Oslo	1982	Caltexløkka	Nei	Hvit	Tøffest i gata
Lindeberg SK	Alna	1983	Furuset Match	Nei	Rød	Evig vennskap
Linderud IL	Bjerke	1967	Linderud kunstgress	Nei	Blå
Ljan Fotballklubb	Nordstrand	2011	Hallagerbanen	Nei	Hvit og blå	For alle - alltid!
Lokomotiv Oslo		1998		Nei	Sort
Lyn Fotballklubb	Nordre Aker	1896	Kringsjå	Ja	Rød og hvit	Ekte fotball - Ekte fans
Mercantile Ski- Og Fotballklubb		1903	Langerud	Nei	Blå
Monolitten Idrettslag		1914	Ferd Stadion	Ja	Blå og rød

Litteraturliste

Oslo fotballkrets 75 år, 1905-1980 (1980). Sportsforlaget.

Norges fotballforbund: jubileums-skrift - Norges Fotballforbund gjennom 25 år (1927). Norges Fotballforbund.

Goksøyr, M. (2022). Historien om norsk idrett. Abstrakt forlag.

Gaukstad, K. M. (red, 2021). Byminner. Publikasjon: Nr. 1. Oslo Museum.