Framhaldsskolen for jenter
Framhaldsskolen for jenter (også Framhaldsskolen for piker, eller bare Framhaldsskolen) var en framhaldsskole som ble etablert i 1909 som Kristiania kommunale fortsættelsesskole for piker. Dette var da som en kveldsskole, da både elevene og lærerne hadde annet arbeid om dagen, slik at skolen måtte organiseres som et kveldskurs.
Bakgrunn
Ved innledningen av 1900-tallet var det et fåtall av de unge som fikk skolegang utover den obligatoriske sjuårige grunnskolen. I mai 1899 bevilget formannsskapet midler til et fortsettelseskurs for konfirmert ungdom. Dette året fullført 9 % av guttene denne skolen, i form av aftenkurs over flere kvelder.
Først i 1909 kom det en ny yrkesforberedende kommunal skoletype, kalt framhaldsskole, eller fortssettelsesskole. Fra 1920 kom det en rekke yrkesutdannende linjer på disse nye fag- og forskolene.
Forsøk 1900–1909
En slik fortsettelsesskole for jenter om kvelden ble startet opp 5. april 1900 på Grünerløkkens Folkeskole oppført i 1895 og dette året gikk 2,1 % av jentene der. Skolen fikk noe kommunal støtte, men lærerne som kom fra Grünerløkka skole underviste gratis de tre første årene, først fra det fjerde året fikk de en liten lønn for innsatsen.
Kveldsskolen
Undervisningen ble i begynnelsen gitt fra klokken 17:00 til kl 20:00 to kvelder i uka, i fagene husstell, norsk, regning og bokføring. Deretter kom kjolesøm inn som et fag, og fra skoleåret 1901-1902 var det blitt tre klasser hvor alle hadde norsk og snart samfunnsfag, og ellers var de tre klassene fordelt på å ha husstell, kjolesøm og engelsk som hovedfag. Alle hadde muighet til å hospitere i de andre gruppene fag.
I 1906 ble to av ti klasser overført til Bolteløkka skole, og året etter kom det igang to klasser på Gamlebyen skole.
I skoleåret 1908-1909 var det totalt 308 elever, fordelt på 21 klasser, åtte på Grünerløkka, åtte på Bolteløkka og fem på Gamlebyen.
Formell etablering
Til og med 1908 ble dette kursrtilbudet finansiert fra år til år med egne, særskilte bevilgninger. Dette gjorde skoletilbudet sårbart og usikkert om elevene ville kunne få fullført utdanningsløpet.
Fra 1909 ble skolen en egen budsjettpost og organisert mer fast og særskilt for gutter og jenter som Kristiania kommunale fortsættelsesskole. Detter gjorde også at skolen fikk statlig finansiering som dekket en tredel av lærerkostnadene.
Guttene fikk fagkurs i handel og håndverk, mens jentene ble fordelt på tre tilbud:
- ettårlig opplæring i husstell
- ettårlig utdanning i kjolesøm
- toårlig udanning i forretningsdrift, fra 1911 treårlig for se som ville søke handelsbrev.
Anna Rogstad var første bestyrer for forsettelsesskolen for jenter, og satt i denne posisjonen fram til 1923. Rogstad hadde vært blant initiativtakerne til og arbeidet på forsøket fra 1900, sammen med blant andre Anne Holsen og Ragna Rasmussen.
Dagskole fra 1932
Skolen overtok i 1931 skolebygningen i Osterhaus' gate 22 etter Christiania Borgerskole som ble lagt ned samme år. Framhaldsskolen for jenter ble da for alvor etablert som en dagskole med et flertall av elevene på dagtid, men fortsatt mange på kveldsundervisning etter at elvene hadde vært på arbeid.
Skolen fulgte den skoleplanen som blitt innført i 1929, hvor alle elevene hadde et felles første skoleår, og deretter delt inn i fire linjer:
- handel
- matstell
- motepynt
- forkurs for skredderskolen
Handelslinja ble i tredje skoleår delt i tre linjer:
- kontor
- butikk
- stenografi
Skredderskolen var en fagskolle for kåpe-, drakt- og kjolesyersker, opprettet av skolestyret i 1916 og denne ble administrert av bestyreren for fortsettelsesskole for piker. Den lå de første årene på den nybygde Ila skole, men flyttet i 1919 til St. Olavs plass 5 og i 1926 til Hammersborg skole. Fra 1940 ble den lagt under Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og Industri.
Framhaldsskolen jenteskole
Det var fortsatt slik i 1930 at i Oslo var det bare vel 4% av jentene mellom 15 og 19 år gikk på middelskolen og vel 1% i gymnaset. Det var skolepenger i middelskolen fram til 1936, i gymnaset til 1947.
Skoleform ble i stadig stigende grad en skole for jentene. Andel av guttene og jentene som begynte på framhaldsskolen etter folkeskolen:
År | Gutter | Jenter |
---|---|---|
1910 | 13,7 | 17,2 |
1920 | 23,8 | 29,4 |
1930 | 39,0 | 56,7 |
1940 | 35,0 | 52,6 |
1947 | 31,2 | 61,4 |
Opphør
Den nye loven om framhaldsskoler av 8. november 1946 gjorde at Framhaldsskolen for jenter fra 1947 fikk navnet Oslo framhaldsskole. Da Oslso kommune i 1969 innførte den niårige ungdomsskolen og undervisningstilbudet gikk inn i denne og faglinjene gikk inn i Oslo yrkesskole, fra 1976 Elvebakken videregående skole, som tok over lokalene i Osterhaus' gate.
Kilder
- Ellen Rødsjø: En skole for jenter, Tobias nr 1/94, Byarkivet i Oslo
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.