Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Frederik Valdemar Nikolai Beichmann.
Foto: Hentet fra Studenterne fra 1875 (1900)

Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (født 3. januar 1859 i Christiania, død 29. desember 1937 i Trondheim) var byfogd og justitiarius i Trondheim, og ansett for å være en av landets fremste jurister.

Han var sønn av offiser Johan Diderik Beichmann og Mette Alette Beichmann f. Faye (f. 1833). Han ble gift med Edle Schjødt Hartmann (f. 1862), og de fikk tre barn.

Han tok examen artium i 1875 og begynte sin juristutdanning samme år. Han ble cand.jur i 1880. Etter å ha fullført sin embetseksamen fungerte han som sorenskriverfullmektig et par år. I 1883 ble han ansatt i Justisdepartementet hvor han i 1889 ble forfremmet til byråsjef. I 1897 ble han ekspedisjonssekretær. Året etter i 1898 ble han utnevnt til byfogd i Trondheim. Etter seks år i denne stillingen ble han justitiarius i Trondheim Stiftsoverrett. I 1901 ble han beskikket til krigsdommer i Trondheim.

Han var president ved International Law Associations møte i Oslo i 1905. Han var medlem i en rekke lovkomiteer. Som sakkyndig på internasjonal og fremmed rett representerte han Norge i en rekke konferanser som privatrettskonferansene i Haag i 1894, 1900, og 1904. Videre en vekselrett konferanse på samme sted i 1910 og 1912. Han var norsk utsending ved fredskonferansen i Versailles i 1919.

Han var forfatter av en rekke av en hel del juridiske avhandlinger og skrev mange rettsvitenskapelige artikler i aviser og i tidsskrifter. Han ga ut en rekke lovkommentarer.

Justitiarius Beichmann var kommandør av 1ste klasse av St. Olavs orden og ble tildelt Dannebrogsordenen såvel som den svenske Nordstjerneordenen. Han var i en årrekke medlem av styret for Den norske dommerforening. Han satt i styret for Videnskapernes selskab. Han var formann for inspeksjonen i De Angellske stiftelser og han var medlem i overdireksjonen for Røros kobberverk.

Litteratur og kilder