Gabriel Kirsebom Conradi (1880–1949)
Gabriel Kirsebom Conradi (født 21. september 1881 i Kristiania, død 14. desember 1949 i London) var generalkonsul i London fra 1922 til sin død.
Slekt og familie
Han var sønn av lege Johan Gottfried Conradi (1835–1919) og Mette Amalie Wilhelmine Conradi f. Kirsebom (f. 1854). Faren tilhørte slekta Conradi, mens mora tilhørte slekta Kirsebom. Han var den tredje av fire søsken, hvorav tre vokste opp.
Han ble den 24. april 1930 gift med Edith Margaret Conradi f. Birch (1894–1971). Hun var fra Sandbach i Cheshire.[1] Paret fikk minst ett barn, dattera Helen Margaret som ble født i 1932.
Liv og virke
I folketellinga 1885 finner vi ham sammen med foreldrene og to søsken i Pilestredet 7 i Kristiania. I 1891 hadde de flytta til Universitetsgata, og i 1900 finner vi dem på adressa Victoria Terrasse 3. Ved sistnevnte telling er han oppført som jusstudent; han hadde tatt examen artium i 1898. Han ble cand.jur. i 1903, og edssvoren fullmektig året etter.
I 1908 ble han ekstraordinær sekretær ved det norske generalkonsulatet i London. Han rykka etter hvert opp til sekretær i 1. klasse; dette var han i hvert fall ved årsskiftet 1916/1917. I 1917 fikk han tittelen byråsjef. Han ble så i 1919 handelspolitisk konsulent ved legasjonen, en stilling han overtok etter Erik Andreas Colban. I 1921 ble han del av delegasjonen som framforhandla en handelsavtale med Sovjetunionen, noe som innebar en de facto anerkjennelse av dette samveldet.
I 1922 ble generalkonsul Waldemar Eckell utnevnt til minister i Mexico. Både næringslivsinteresser og offentlige etater var involvert i ansettelsen av hans etterfølger, og de fleste innstilte Conradi. Den 7. juli 1922 ble han utnevnt i statsråd, og denne stillinga satt han i til sin død.
Den 28. juni 1926 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin embetsutføring. Den 29. januar 1946 ble han så utnevnt til kommandør av samme orden.[2]
Da regjeringa måtte rømme landet i 1940, og etablerte seg i London, ble naturlig nok de norske diplomatene der sentrale i arbeidet for Norges sak. Conradi var blant annet involvert i å forme Nortraship; siden han hadde vært involvert i norsk handelspolitikk gjennom mange år hadde han god kjennskap til sjøfartsnæringa.
Da han døde i 1949 trykte The Times en rosende nekrolog, der de blant annet trakk fram hans forståelse av engelsk mentalitet og humor som trekk som hjalp ham i arbeidet. Det ble også nevnt at han hadde vært aktivt medlem av styret i Sjømannskirken i London og i Den norske klubb.[3]
Conradi er gravlagt på den østre delen av Highgate Cemetery i London. Hans kones urne ble satt ned samme sted i 1971. Dattera Helen Margaret Brereton (1932–2002) er gravlagt sammen med dem, med eget gravminne.
Referanser
- ↑ «Compliments Paid to Norwegian Consul General» i Norges Handels og Sjøfartstidende 1930-05-01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «St. Olavs Orden» i Nationen 1946-01-30. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «The Times' nekrolog over generalkonsul Conradi» i Morgebnbladet 1949-12-17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- Gabriel Kirsebom Conradi i Historisk befolkningsregister.
- Familien Conradi i Norge. Kristiania. 1912. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kongelige norske St. Olavs orden. Utg. Hanche. Oslo. 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Omang, Reidar: Norsk utenrikstjeneste. II : Stormfulle tider : 1913-1928. Utg. Gyldendal. Oslo. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.