Georg Sverdrup
Georg Sverdrup (født Jørgen Sverdrup 25. april 1770 i Laugen i Nærøy, død 8. desember 1850 på løkka Frydenlund, den gang i Aker herred) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).
Sverdrup tok embetseksamen i filologi ved Københavns universitet i 1798, og ble professor i gresk samme sted i 1805. I 1813 ble han professor ved universitetet i Christiania. Han var president for Riksforsamlingen da Grunnloven ble vedtatt i 1814.
Da universitetet i Christiania ble opprettet i 1811 (under navnet Det Kongelige Fredriks Universitet), fantes det en stor boksamling som skulle danne kjernen i Universitetsbiblioteket. Men på grunn av krigshandlingene kunne de omkring 50 000 bindene ikke fraktes fra København til Christiania. Da de endelig kom frem var det ikke penger til gode nok lokaler, og først i 1828 kunne biblioteket komme i full drift, da med omkring 90 000 bind.
Sverdrup var universitetsbibliotekar fra 1813 til 1845. Den nye bygningen til Universitetsbiblioteket i Oslo, som ble åpnet i 1999, har fått navn etter Sverdrup.
På Riksforsamlingen var han en av lederne for Selvstendighetspartiet. Han var videre medlem av konstitusjonskomitéen, og den 17. mai var han forsamlingens president. I periodene 1818–1820 og 1824–1826 var han stortingsrepresentant.
Sverdrups gate i Bydel Grünerløkka i Oslo fikk navn etter Georg Sverdrup i 1864.
Galleri
Georg Sverdups gravsted på Vår Frelsers gravlund.Foto: Chris Nyborg
Universitetsbiblioteket på Blindern (1999) har navn etter Georg Sverdrup.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Sverdrups gate i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
