Georg Vedeler (1896–1967)
Georg Ferdinand Vedeler (født 10. mars 1896 på Java, død 24. mars 1967) var skipsingeniør, professor i skipsbygging og direktør i Det Norske Veritas.
Han var sønn av assuransedirektør Albert Henrik Friele Vedeler (f. 1859) og Birgit Vedeler f. Grieg (f. 1873).
Han ble uteksaminert med innstilling fra NTH i 1919, og fortsatte studiene ved MIT i USA. Der ble han Master of Science i 1923. Han begynte å 1926 å kobbe som sjefingeniør i rederiet Westfal-Larsen & Co., og var der til 1946. Da fullførte han sin doktorgrad ned NTH, og fikk et professorat der. I 1951 ble han administrativ direktør i Det Norske Veritas, en stilling han satt i til han fylte 70 år i 1966.
I Nasjonal Samling – men ikke landssviker
I 1933 meldte Vedeler seg inn i Nasjonal Samling. Han ble samme år fylkesfører for Vestlandet; fylkesorganisasjonen der var en av de første som ble oppretta, og var det første året felles for Rogaland, Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Han satt i dette vervet til 1937; fra 1934 hadde han ansvar for Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane, da de to andre fylkene ble skilt ut i organisasjonsstrukturen. Som fylkesfører var han automatisk medlem av rådsstyret i NS, og han dukker opp en rekke ganger i protkollene.
På et uklart tidspunkt, men nokså sikkert før krigsutbruddet, meldte han seg ut av NS. dukker opp i samband med Arbeidstjenesten i en tidlig fase, da denne fortsatt var knytta opp mot Administrasjonsrådet. AT var altså i perioden da Vedeler var involvert knytta til lovlige myndigheter. I avisa Nordisk Tidende, som ble utgitt i USA og derfor ikke ble sensurert av nazistene, finner vi i januar 1941 en notis om flere arrestasjoner i Bergen. Der framgår det at Georg Vedeler var blitt arrestert, og det står at han «tidligere var fører for Nasjonal Samling i Bergen, men [...] brøt med partiet for omtrent et aar siden».[1] Arrestasjonen skjedde 5. desember 1940 og etter blant annet en tidagers periode i Ulven fangeleir i juli 1941 ble han sluppet ut i slutten av august.
Noen måneder senere kom det mer om saken i Bergens Tidende. Det hadde nemlig blitt spredd rykter om at det var Ellen Schnitler som hadde forårsaka arrestasjonen av Vedeler. Sykepleier Kari Vaksdal ble trukket for retten for æreskrenkelser. Det må sies å være en nokså spesiell sak - Ellen Schnitler gikk altså, under krigen, til retten for å bli renvaska for rykter om at hun var angiver. I denne artikkelen fortelles det at Vedeler gikk ut av NS i begynnelsen av 1940, altså i god tid før krigsutbruddet. Vi får også vite at han hadde blitt arrestert og dømt for å «ha fremsatt uriktige og fornærmende påstander om den tyske vernemakten».[2]
Det ser ikke ut til at det var noen tvil om Vedelers «nasjonale innstilling» etter krigens slutt, og som utmeldt av NS før krigsutbruddet var han heller ikke blant de som skulle straffeforfølges.
Referanser
- ↑ «Arrestasjoner i Bergen» i Nordisk Tidende 1941-01-16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Offentlig straffesak mot en sykepleierske» i Bergens Tidende 1941-06-07. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- Georg Vedeler i Historisk befolkningsregister.
- Georg Vedeler på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Ottosen, Kristian (1995). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (1.utg., s. 647). Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nasjonal samling. Utg. Riksarkivet. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.