Gjert Lange
Gjert Lange (født 1649/1650, død 10. september 1732 i Skien) var lagmann i Skien fra 1714 til 1732. Han hadde tidligere vært viselagmann i Bergen (1786) og Stavanger (1693), og fogd på Helgeland fra 1710.
Embetskarriere
Lange var viselagmann i Bergen fra 1686, viselagmann i Stavanger fra 1693 og fogd på Helgeland fra 1710. Han var viselagmann i Skien fra 25. april 1696 med rett til å overta etter forrige lagmann, David Gørrisen Klim. Han byttet da viselagmannsbestillingen med Vilhelm Matthiassen Vassard.[1] Han ble lagmann i 1714 og døde i 1732.
Den 4. november 1717 ble han assessor i Overhoffretten og satt i dette dommerembetet til ca. 1722.[2]
Den 10. november 1731 fikk han tittel av virkelig kanselliråd.
Kommissær
Lange og svigersønnen Nils Herculessen Weyer ble oppnevnt i en kommisjon for å dømme mellom apoteker F. Wolf og assessor Russel i en tvist som skyldtes at Russel hadde bygget sin pulpitur i kirken slik at Wolf hverken kunne se prekestolen eller presten. Dommen førte til at Russel måtte forandre kirkestolen.
Økonomi
Lange kom i 1688 opp i en sak mot fogd, sorenskriver og visesorenskriver på Helgeland vedr. arv etter Langes svoger Jens Albretsen.[3]
I 1699 fikk Lange ordre om å møte for en kommisjon som skulle dømme i en sak om noe jordegods han skal ha hatt i 12 år, men som tilhørte fru Cornelia Bickers, enke etter Jochum Irgens.[4] Det ble den 15. januar 1701 gitt bevilling til at saken skulle behandles i Overhoffretten.[5]
Familie
Lange var født 1649/1650 og døde 10. september 1732 i Skien. Han var trolig sønn av kremmer Hans Lange i København.[6] Fra 20-års alderen av oppholdt han seg i Nordland og ble fogd på Helgeland og bodde på Indre Torget på Brønnøy. En bror av ham, Henrik Lange, var sekretær hos stattholder Frederik von Gabel.
Lange var gift med Anne Thomasdatter Meyer, d. 1739, grl. 29. oktober 1737,[7] datter av Thomas Edvardsen Meyer og Birgitte Østensdatter Herre.
Barn:
- a. Hans, grl. 19. desember 1750, toller i Langesund.
- b. Thomas, f. 1699, d. 1773, g. 15. september 1730 m. Barbara Abigael Monrad, d. 17. juni 1792, datter av sokneprest David Monrad i Gjerpen. Thomas Lange var først prokurator for ”over- og underrettene i Norge”, deretter toller i Langesund. Han eide bygård i Skien.
- c. Birgitte, grl. 13.6. 1746, g.m. Nils Herculessen Weyer, sønn av Hercules Weyer, borgermester i Skien, og Annichen Clausdatter, datter til lagmann Claus Andersen.
- d. Margrete Lange.
Bosted
Lange bodde på Lille Gjerpen (nevnt 1720) Det året bortfestet han de to sagene som lå til lagstolen til Ulrich Fredrik von Cappelen for 220 rd. om året. Lange eide også en bygård i Skien.
Referanser
- ↑ Norske kongebrev, bd. VI, sak 1696:78f. Han fikk stadfestelse på bestallingen som viselagmann 16. juni 1700. Søknaden hans til geheimeråd og oversekretæren i Danske kanselli, Mathias Moth, er datert 21. april 1696.
- ↑ Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 227.
- ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1688:307,323.
- ↑ Norske kongebrev, bd. VII, sak 1700:93.
- ↑ Norske kongebrev, bd. VII, sak 1701:16.
- ↑ Th. Hauck-Fausbøll: «Lagmann Giert Langes afstamning», i Personalhistorisk Tidsskrift, 49. årg./9. rekke, bd. 1 (1928), s. 145f.
- ↑ Skien, Ministerialbok nr. 2 (1716-1757), Døde og begravede 1737, side 205.
Kilder
- Chr. C. Bruun: «Skiens lagstol gjennem 500 år», i Årsskrift, Historielaget for Telemark og Grenland, 1940, s. 5-36.
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 227.
|
Gjert Lange er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |