Gulla Grundt (1871–1959)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gulla Grundt ble født på kapellangården Sjo på Gran, og hadde sitt første leveår der.
Foto: Halvor Vreim

Gulla Grundt, f. Gudrid Dorothea Martine Bang (født 1. mai 1871 på Gran, død 21. juli 1959 i Oslo) var lærer, sekretær, lokalpolitiker og i en periode vararepresentant for Høyre i OsloStortinget.

Slekt og familie

Hun var datter av kapellan, senere biskop, Anton Christian Bang (1840–1913) og Laura Helene Marie Kaasen (1838–1909).

Hun ble i 1907 gift i Oslo med politifullmektig, senere politimester, Christian Grundt (1872–1929), sønn av fogd Hilmar Christian Fredmar Grundt og Laura Augusta Kristine Christensen. Paret fikk fire barn.

Liv og virke

Hun hadde sitt første år på kapellangården Sjo på Gran. Foreldrene var kulturelt interessert, og farens vennskap med Aasmund Olavsson Vinje hadde vært så nært at dikteren reiste til Sjo da han skjønte at livet var i ferd med å ebbe ut. Det ble både musisert og lest på kveldene i hjemmet. I 1872 flytta familien til Tromsø, der faren var kateket. Etter to år der bare det til Kristiania i 1874; der ble faren prest på Gaustad asyl.

Gulla Grundt gikk på Frk. Sylows pikeskole i Kristiania. Deretter studerte hun fra 1891 til 1893 musikk i Leipzig. I 1896 tok hun eksamen som skolekjøkkenlærerinne, og begynte å jobbe i skolen i Kristiania. Men da faren hadde blitt biskop og trengte en sekretær, begynte hun å jobbe på bispekontoret. Der ble hun til hun gifta seg i 1907. Christian Grundt var da politifullmektig i Kristiania, og de bodde en tid i Professor Dahls gate 19. Der var de fortsatt da barn nummer tre kom i 1911, men innen nummer fire kom til verden hadde de flytta til Bergen hvor ektemannen var blitt politimester.

I Bergen gikk hun inn i kommunepolitikken, og satt i bystyret og formannskapet for Høyre. I 1921 ble så Christian Grundt politimester i hovedstaden, og familien flytta tilbake dit. Det var han til 1926, da han måtte søke om permisjon på grunn av sviktende helse. I 1929 gikk han bort. I 1934 ble hun vararepresentant til Stortinget, og møtte flere ganger i perioden 1934–1936. Hun var en populær og dyktig taler, og markerte seg både blant i Oslo Høyrekvinners Klubb, Oslo Kvinneråd og i Norske Kvinners Nasjonalråd.

I 1958 ga hun ut en biografi over sin far.

Kilder og litteratur