Gunnerusbiblioteket

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Guneriusbiblioteket»)
Hopp til navigering Hopp til søk

GunnerusbiblioteketKalvskinnet i Trondheim er Norges eldste vitenskapelige bibliotek, stiftet blant annet av biskop Johan Ernst Gunnerus. Man ønsket å samle inn materiale og litteratur til å opprette et museum, og for å støtte forskning og opplysning om nordenfjeldske forhold. Biblioteket eier uvurderlige primærkilder etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Biblioteket og dets kilder er dermed av stor betydning for lokalhistorisk viten.

Gunnerusbiblioteket før og nå

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim ble dannet i 1996. Universitetsbiblioteket i Trondheim, som også omfattet Det Kongelige Norske Videnskabers (DKNVS) bibliotek ble slått sammen med Norges Tekniske Høgskoles og Medisinsk bibliotek til et nytt bibliotek. Det fikk navnet Universitetsbiblioteket i Trondheim. I 2010 ble det offisielle navnet endret til Norges teknisk- naturvitenskapelig universitet, Universitetsbiblioteket (NTNU Universitetsbiblioteket). NTNU hadde i 2017, etter sammenslåingen med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag 2016, ca. 40.000 studenter og 6.900 årsverk. Bibliotekene er spredt på alle studiesteder.

Bibliotekets nåværende navn, Gunnerusbiblioteket, kommer av stifteren av DKNVS, biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-1773). I 2007 ble det opprettet en ny avdeling ved Gunnerusbiblioteket i Arkivsenter Dora. Det heter Dorabiblioteket og ligger i den gamle ubåtbunkeren fra den annen verdenskrigNyhavna i Trondheim. I 2011 ble Gunnerusbiblioteket og Dorabiblioteket avdelinger ved det nyopprettete Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie. Dorabiblioteket er Universitetsbibliotekets fjernmagasin og en del av Arkivsenter Dora. Alle nye arkiver blir mottatt og oppbevart her.

Gunnerusbiblioteket er plassert på Kalvskinnet i Trondheim, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Biblioteket tilhørte DKNVS, som feiret 250-års-jubilem i 2010. Det var tre markante skikkelser i Trondhjems by som stiftet Selskabet i 1760: Biskop Johan Ernst Gunnerus, historiker og etatsråd Peter Frederik Suhm (1728-1798) og rektor Gerhard Schøning (1722-1780). Selskabet fikk sin første bibliotekar i 1768, og dette regnes som bibliotekets stiftelsesår.

Selskabets målsetning var å samle inn materiale til et naturvitenskapelig museum. Litteratursamlingen skulle støtte opplysning og forskning om nordenfjelske forhold. I 1968 ble DKNVS’ museum og bibliotek en del av Universitetet i Trondheim.

Biblioteket vokser

I begynnelsen, fra ca. 1768, holdt biblioteket til i biskop Johan Ernst Gunnerus’ private hjem i Dronningensgate 5. DKNVS fikk i 1787 lokaler i den nybygde Katedralskolen. Etter hvert ble plassmangelen mer og mer prekær, og et nytt bygg, tegnet av arkitekt Christie, sto ferdig på Kalvskinnet 1866. Tross store utbygginger med de store boktårnene i 1932 og 1975 var det fremdeles for liten plass. En delsamling med nyere litteratur ble derfor i 2007 flyttet til Dorabiblioteket. Nå har trenden snudd, den plasskrevende trykte litteraturen minker, flyttes ut av Lesesalen og inn i magasinene. Publikum foretrekker de elektronisk tilgjengelige artiklene og bøkene, noe som øker sterkt.

I samlingen finnes en rekke brev fra Carl von Linne til biskop Gunnerus
Foto: Nils Kristian Eikeland (2014)

Spesialsamlingene med verdifullt historisk kildemateriale

DKNVS anskaffet store verdifulle samlinger av manuskripter, kart, arkiver, fotografisk materiale, med mer, og dette fulgte med biblioteket da stiftelsen, museet og biblioteket skilte lag i 1926. Alt dette materialet er plassert i magasinene på Kalvskinnet. Gunnerusbibliotekets samlinger inneholder mange skatter og verdifulle kilder til Norges historie, og har forespørsler fra inn- og utland. Samlingene skal støtte forskning og utdanning ved NTNU.

Som bibliotekets leder dr. Johan Daniel Landmark (1915-1938) sa i 1922: «… her finnes de store sjeldenheter: danske trykk som mangler i det Kongelige Bibliotek i København, trykk som ikke finnes annet steds i Norge….» Blant de mange historiske dokumentene kan nevnes det Adler- Falsenske grunnlovsutkast, «Ja vi elsker» av Bjørnstjerne Bjørnson og det siste reviderte manuskript til «Hasselnødder» av Henrik Wergeland. Av nyere arkiver kan nevnes 60 lokale teknologihistoriske arkiver, blant annet etter kjemiker og fysiker Lars Onsager (1903-1976). Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1968. Mange av disse dokumentene er digitalisert og gjort tilgjengelig på internett.

Gunnerusbiblioteket har flere dokumenter og arkiver innlemmet i Norges Dokumentarv.

Gamle og nye boksamlinger

I starten måtte DKNVS’ nye medlemmer velge mellom å betale en sum penger eller donere bøker til biblioteket. Biskop Gunnerus levde i opplysningstiden, og bibliotekets samlinger skulle dekke alle viktige fagområder. De mange testamentariske gavene inneholdt uerstattelig historisk kildemateriale, og utgjorde bibliotekets fremste tilvekst de første årene. Betydelige samlinger av dansk-norsk litteratur ble tatt inn også før 1939. Som et av 4 universitetsbibliotek har det mottatt pliktavlevert norsk litteratur siden 1947 (Pliktavleveringsloven). Det ble tatt inn norsk litteratur innen alle fagområder.

Senere er dette endret slik at det i dag bare tas inn dokumenter relatert til bibliotekets viktigste kjerneområder: Arkeologi, historisk biologi, slekts- og lokalhistorie, kulturhistorie og juss. Annen norsk pliktavlevert litteratur plasseres på de andre bibliotekseksjoner ved NTNU etter fagområder. Gunnerusbibliotekets samlinger dekker geografisk sett områdene som tilsvarer det gamle Nidaros Bispedømme. Boksamlingen er i dag på ca. 1 - 1,5 mill. bind. Et av bibliotekets satsingsområder er digitalisering av de gamle, uerstattelige manuskriptene. De er søkbare i BIBSYS og tilgjengelig på bibliotekets hjemmesider.

Lesesalen er populær i eksamenstider
Foto: Sølvi Løchen. NTNU UB

Biblioteket er til for publikum

Allerede i de første statutter presiseres det klart at biblioteket skal være et offentlig bibliotek for byen. I opplysningstiden var det viktig å spre kunnskap for å heve det alminnelige menneskets horisont. DKNVS bibliotek holdt åpent for publikum helt fra starten av, og fikk gjennom 1800-tallet stor betydning for byens befolkning. Inntil Trondhjems Folkebibliotek åpnet i 1902 var DKNVS’ bibliotek byens eneste utlånsbibliotek, og selv om åpningstiden var knapp ble dette på 1800-tallet et viktig og populært tilbud for befolkningen. Da biblioteket ble en del av Universitetet ble utlånsreglementet endret slik at studenter og ansatte ved universitetet ble primærbrukere. Biblioteket søker å skape et godt læringsmiljø både i sine lokaler og på nettet, og å være et naturlig sted for forskere å henvende seg innenfor våre fagområder. Opplæring i bruk av informasjonsressurser er blant bibliotekets prioriterte satsingsområder. Rollen som offentlig bibliotek er beholdt. Alle over 18 år med fast bopel i Norge kan få lånekort.

I 2009 ble det lånt ut mer enn 40.000 bøker, tidsskrifter og fotografisk materiale ved Gunnerusbiblioteket. Antall besøkende var ca. 37.000 i 2016.

Gunnerusbiblioteket er med i planleggingen av Kunnskapssenteret Kalvskinnet, et samarbeidsprosjekt mellom Vitenskapsmuseet, Vitensenteret og biblioteket. Kunnskapssenteret skal tilby publikum opplevelser og kunnskap innen naturvitenskapene, og biblioteket vil ha en naturlig plass for å levere litterære kilder. Slik vil biblioteket igjen samarbeide tett med sin gamle partner, DKNVS.

Bibliotekarer har endret kompetansen sin

Trappegangen er laget av den spansk-norske kunstneren Ramon Isern (1914-1965).
Foto: Åge Hojem

En rekke personligheter, fra prester til skolefolk og bibliotekarer har hatt stillingen som bibliotekar siden 1768. Først var det medlemmer av DKNVS som ble valgt ut til bibliotekar, og den første var sogneprest Peter Daniel Baade (1737-1823). Biskop Johan Ernst Gunnerus var selv ansvarlig for biblioteket mellom 1768-1773. Først fra 1818 ble dette et lønnet verv. I 2010 var ca. 28 personer ansatt ved Gunnerusbiblioteket. Etter omorganiseringer og nedbemanninger var det ca. 10 ansatte i 2017. Arbeidsoppgavene er under stadig utvikling. Blant bibliotekets viktigste satsingsområder er formidling av samlingene, noe som har medført en intensivering av digitalisering og tilgjengeliggjøring av gammelt materiale. Dette har krevet endret kompetanse og fokus.

Vårt landsdekkende datasystem (BIBSYS) har sin opprinnelse i Trondheim

Gunnerusbiblioteket har tatt vare på alle historiske tilvekstprotokoller og søkesystemer. Den eldste trykte katalogen ble utarbeidet i København av den danske universitetsbibliotekar og senere professor Rasmus Nyerup (1759-1829) fra 1808. Senere kom kontinuasjonskatalogene og de gamle, håndskrevne seddelkataloger (12.420 sedler skrevet av teolog og adjunkt Jens Essendrop (1723-1801) og ferdig i 1848). Utviklingen gikk videre, og kortene i den omfattende katalogen (Hovedkatalog 1) ble avfotografert og slått sammen med de nyere maskinskrevne kortene. Vi fikk de omfattende kortkatalogene, vel kjent for datidens forskere.

Betydningen av ny teknologi kan ikke overvurderes for bibliotekenes utvikling. Kravet til bedre informasjonstjenester økte, og man vurderte hvordan datateknologi kunne hjelpe biblioteket. På 1970-tallet ble det i Trondheim startet et prosjekt sammen med universitetsbibliotekene i Bergen og Tromsø som skulle utrede EDB for registrering og utlån av dokumenter. I 1980 kunne databasen BIBSYS (Biblioteksystem) åpnes. Ut over 80-tallet begynte man å se på muligheten for å gjøre dette til et nasjonalt system for alle fag- og forskningsbibliotekene. BIBSYS var den felles databasen og registreringssystemet for alle universitets- og høyskolebibliotekene i Norge inntil 2015, da det amerikanske systemet "Alma" ble valgt som nytt system. "Oria" tok over som søkesystem for publikum. Her skal man kunne søke opp referanser til alle Gunnerusbibliotekets dokumenter og samlinger. Etter en kraftinnsats av biblioteket er all trykt litteratur i Gunnerusbibliotekets eie nå registrert i systemet.

«Ein heimstad for ånd»

Da den senere professor Sigmund Skard (1938-1995), medlem av DKNVS og universitetsbibliotekar, åpnet det nye bibliotekbygget i 1939, kalte han huset ”Ein heimstad for ånd”. Et bibliotek er ikke bare et hus fylt av bøker. Det er i stadig større grad vitenkilder på internett. I biblioteket skal mennesket kunne utforske og oppleve, både for sin egen og samfunnsutviklingens skyld.


Se også

Eksterne lenker