Gunnar Havig Faye (1904–1995)
Gunnar Havig Faye (født 18. januar 1904 i Vefsn, død 14. januar 1995 i Oslo) var lærer.
Han var sønn av Sara, f. Havig, og Jacob Aall Faye. Han var yngst av ni søsken, blant dem Arne Havig Faye. Faren var sokneprest i Vefsn prestegjeld da Gunnar ble født, i 1915 ble faren sokneprest i Eiker prestegjeld og familien flyttet dit. Etter farens død i 1921 bodde familien en tid i Oslo.
Gunnar Havig Faye var utdannet ved Oslo Lærerskole. Han arbeidet 3 år som lærer for misjonærbarn i Kina gjennom Norsk Luthersk Misjonssamband. 1930–37 var han lærer ved Egersund Middelskole, 1937–45 ved Halden offentlige høgre almenskole, 1945–54 ved Fjellhaug skoler og 1954–74 ved Huseby offentlige skole for blinde i Oslo.
Han var gift med Astrid Hope, datter av Ludvig Hope. De hadde tre barn, Ludvig Hope Faye (f. 1931), Ragnhild Sara Faye (f. 1937) og Christian Hope Faye (f. 1945).
Faye har beskrevet om faren og sin egen oppvekst i Vefsn i en artikkel i Far etter fedrane (1996), og hvordan kona Astrid satt på Grini fangeleir under krigen i Når lysene tennes (1992).
Kilder
- Faye, Axel. Utvalgte slekter. Utg. A. Faye. Oslo. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Faye, Gunnar H. "Fange på Grini men hjem til jul" i Når lysene tennes. Utg. Gry. Oslo. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket. ss. 23–28
- Faye, Gunnar H. "Presten Jacob Aal Faye" i Far etter fedrane. Mosjøen. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket. ss. 106–112
| Artikkelen Gunnar Havig Faye (1904–1995) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |