Guthus (Stange gnr. 69)
Guthus er en matrikkelgård (gnr. 69) i Stange sokn i Stange kommune på Hedmarken. Gammelt matrikkelnummer var 73.
Navneforsker Oluf Rygh[1] sier at navnet kan komme enten av ordet Gǫtuhús (gate, vei) eller Gautahús (Gautis hus), men mest sannsynlig det første.
Tidlig historie
Fritt etter Stange bygdebok, bind 1[2]:
På 1520-tallet var Per Gudhus ansvarlig for å drive Guthus-gården. Over tid skiftet ansvaret for gården, med flere forskjellige oppsittere. Mellom 1612 og 1629 hadde gården flere oppsittere: først Rolf (1612-29), og så i 1622 Peder Rolfsen, som leide en del av gården fra kirken, et område hans far tidligere hadde ryddet. Etter dette fulgte Anders og Kristofer i 1629, og til slutt Anders alene fra 1629 til 1658. I 1658 var Ole og Anders oppsittere.
Ifølge en jordebok fra 1574-77 fra Oslo og Hamar bispedømmer, betalte Guthus en årlig avgift, kalt landskyld, til Ottestad anneks. Denne avgiften var på 2 huder og 1 skilling.
Den 1. august 1653 søkte Hans Bjelke, eieren av Sakslund, om å bytte gårdene Melby i Romedal og kronens gård Guthus. Guthus hadde en avgift på 3 huder. Over de neste tre årene ble byttet gjennomført, hvor Bjelke ga kongen gården Melby (4 huder) i bytte mot Guthus. Siden jorden på Guthus var bedre, ga Bjelke også 10 kalveskinn i Grylling og en forlatt gård, Bratli, som ekstra betaling.
I 1664 var det to hoveddeler av Guthus-gården, nordre og søndre. Nordre Guthus (Østre Guthus) ble forvaltet av Ole Pedersen, født omkring 1614. Han var gift med Kjersti Pedersdatter fra Hexvold, og de hadde fire barn: Peder, Ole, Anne og Ingeborg. Et skifte etter Kjersti fant sted den 28. januar 1665, hvor bruttoverdien av boet var 143 riksdaler, og nettoverdien 118 riksdaler. Anders Hexvold, Kjerstis bror, representerte de umyndige barna. Den søndre delen, Vestre Guthus, ble forvaltet av Steffen Gudmundsen, født omkring 1634, sammen med sine sønner Gudmund (født omkring 1664) og Tore (født omkring 1666).
I 1678 og 1679 betalte gårdbrukerne på Guthus, Stefen og Ole, en tiende som inkluderte forskjellige mengder korn og erter. Gården ble en del av Saxlundgodset. Godset ble imidlertid så belånt at amtmann Otte Bjelke og hans sønn Jørgen Bjelke ga gården som pant til fogden Fridrik Knudsen Hammer, som fikk rettigheter over godset fra 17. mars 1682.
I 1708, etter Hammers død, solgte hans enke Barbro Nicolaidatter de Baly hele Saxlundgodset til Reinholdt Heinrichsson Ziegler. I 1711 solgte Ziegler den nordre delen av Guthus til Alf Jonsen (Østre Guthus) og den andre halvparten til Tore Steffensen (Vestre Guthus). Hver del hadde en skyld på ½ spann og ½ hud.
| År | Nummer | Gårdsnavn | Lenke |
|---|---|---|---|
| 1667 | x | - | x |
| 1723 | x | - | |
| 1801 | - | Guthuus | Guthuus i 1801 |
| 1825 | x | - | x |
| 1838 | x | - | x |
| 1865 | 90
91 |
Guthus østre
Guthus vestre |
Guthus østre i 1865Guthus vestre i 1865 |
| 1875 | 91 | Guthus | Guthus i 1875 |
| 1891 | 69 | Guthus øsbray (østre) væstre | Guthus østre vestre i 1891 |
| 1900 | 69 | Guthus | Guthus i 1900 |
| 1910 | 69 | Guthus østre
Guthus vestre |
Guthus østre i 1910Guthus vestre i 1910 |
| 1920 | 69 | Guthus | Guthus i 1920 |
Bruk
| Bnr. | Løpenr. | Navn i dag | Navn i 1950 | Etablert | Fraskilt bnr. | Merknader |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 90a | Østre Guthus (Stange gnr. 69/1) | Guthus østre | før 1886 | - | Guthus østre (lnr. 90) i 1865. Skyld i 1886: 12 ort og 4 mark. Skyld i 1950: 1 mark 14 øre. |
| 2 | 91a | Vestre Guthus (Stange gnr. 69/2) | Guthus vestre | 1870 | 1 | Gusthus vestre (lnr. 91) i 1865. Skyld i 1886: 11 ort og 1 mark. Eier Lars Sørby. Skyld i 1950: 6 mark 34 øre. |
| 3 | 90b | Hersjøvangen (Stange gnr. 69/3) | Jonsløkken | 1880 | 1 | Ifølge Norgeskart og Steinar Vasaasen kalles bruket i dag Hersjøvangen, vi endrer derfor navnet fra Jonsløkken til Hersjøvangen. |
| 4 | 91b | Sørhagen (Stange gnr. 69/4) | Sørhagen | 1870 | 2 | Sydhagen (1875). |
| 5 | - | - | Guthusvangen (Stange gnr. 69/5) | 1896 | 1 | |
| 6 | - | Aadal (Stange gnr. 69/6) | Ådal | 1907 | 2 | Aadal (1910) |
| 7 | - | Skjønsberg (Stange gnr. 69/7) | Skjønsberg | 1907 | 2 | |
| 8 | - | Hanslien (Stange gnr. 69/8) | Hanslien | 1907 | 2 | Hanslien (1910) |
| 9 | - | Karlstad (Stange gnr. 69/9) | Karlstad | 1907 | 2 | Karlstad (1910) |
| 10 | - | Mitlund (Stange gnr. 69/10) | Midtlund | 1907 | 2 | |
| 11 | - | Haugsrud (Stange gnr. 69/11) | Haugsrud | 1907 | 2 | Haugsrud (1910) |
| 12 | - | Aabakken (Stange gnr. 69/12) | Åbakken | 1907 | 2 | |
| 13 | - | - | Vesterhagen (Stange gnr. 69/13) | 1907 | 1 | Ubebodd parsell, gnr. 69/13 ble i 2006 slått sammen med gnr. 69/4 |
| 14 | - | Guthushagen (Stange gnr. 69/14) | Guthushagen | 1907 | 1 | |
| 15 | - | Nordhagen (Stange gnr. 69/15) | Nordhagen | 1907 | 1 | Nordhagen |
| 16 | - | Haslerud (Stange gnr. 69/16) | Haslerud | 1907 | 1 | Haslerud (1910) |
| 17 | - | Sletli (Stange gnr. 69/17) | Slettli | 1907 | 1 | Sletli (1910) |
| 18 | - | Bjørklund (Stange gnr. 69/18) | Bjørklund | 1907 | 1 | |
| 19 | - | Engelstad (Stange gnr. 69/19) | Engelstad | 1907 | 1 | |
| 20 | - | Smeby (Stange gnr. 69/20) | Smedby | 1907 | 1 | |
| 21 | - | Heggeli (Stange gnr. 69/21) | Heggeli | 1907 | 1 | |
| 22 | - | Hovind (Stange gnr. 69/22) | Hovind | 1907 | 1 | Ubebodd parsell |
| 23 | - | Olstad (Stange gnr. 69/23) | Olstad | 1907 | 1 | |
| 24 | - | Emmerslund (Stange gnr. 69/24) | Emmerslund | 1907 | 1 | |
| 25 | - | - | Skjønsberg nordre (Stange gnr. 69/25) | før 1950 | ||
| 26 | - | Bakke (Stange gnr. 69/26) | Bakke | 1939 | ||
| 27 | - | Åbro (Stange gnr. 69/27) | Åbro | før 1950 | Stange samvirkelag (1950) | |
| 28 | - | Lindbo (Stange gnr. 69/28) | Lindbo | før 1950 | ||
| 29 | - | Vidsyn (Stange gnr. 69/29) | Vidsyn | før 1950 | ||
| 30 | - | - | Åbro 2 (Stange gnr. 69/29) | før 1950 | Stange samvirkelag (1950) | |
| 31 | - | Dahlbo (Stange gnr. 69/31) | Dahlbo | før 1950 | ||
| 32 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 33 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 34 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 35 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 36 | Vestheim | - | se Norgeskart | 1958 | 2 | |
| 37 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 38 | - | - | se Norgeskart | 1963 | 2 | |
| 39 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 40 | - | - | se Norgeskart | 1968 | 2 | |
| 41 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 42 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 43 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 44 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 45 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 46 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 47 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 48 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 49 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 50 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 51 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 52 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 53 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 54 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 55 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 56 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 57 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 58 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 59 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 60 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 61 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 62 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 63 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 64 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 | ||
| 65 | - | - | se Norgeskart | etter 1950 |
Referanser
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Veflingstad, M.. Stange bygdebok. Utg. Historielaget. xx#. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Panteregister nr.