Gylterud (Kongsvinger bnr. 127/4)
| Gylterud | |
|---|---|
| |
| Bruket Gylterud på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune. | |
| Først nevnt: | Ca. 1808 |
| Utskilt: | 1918 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | kongsvinger |
| Bnr: | 127/4 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Gylterud var en tidligere husmannsplass under garden Vestre Berger på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.
Stedet ligger rett sørøst for vegkrysset i Sørroa. Det ble ryddet rundt 1808 og har blitt selveierbruk.
Lars Hansen fra Svarthus i Vinger giftet seg i 1802 med Anne Olsdatter Kamphaug, datter til Ola Tjøstelsen. De bodde først på Kamphaug, hvor Hans ble født 1803 og Ole i 1805, han døde 4 år gammel. De kom til Gylterud (da skrevet Geiterud) før 1808. Dette år fødes sønnen Christopher. I 1811 kom en ny Ole, og i 1813 kom Berthe.. I 1816 kom sønnen Arne.
Arne gifter seg i 1841 med Berthe Halsteinsdatter, født 1813 fra Holtet. Broren Christopher gifter seg i 1828 med gardmannsenken Berthe Gudmundsdatter, 42 år, fra Bergersetra og flytter dit. Samme år blir sønnen Lars født. Broren Ole melder flytting i 1831. Han blir gift med Karen Amundsdatter, og de bor på plassen når de i 1837 får sønnen Lars. Han finner vi igjen som husmann under Østre Nor i Vinger i 1865. Det er onkelen Hans som overtar her.
Hans Larsen, sønn til forannevnte gifter seg i 1829 med husmannsdatter Thore Eriksdatter, 30 år fra Skrikerud og født på Årstadberget i 1799. Året etter får de Anne. Hun blir på plassen, se under. Og i 1833 får de sønnen Lars som dør på Gylterud i 1842, vel 9 år gammel. Datteren Maren kommer i 1836, men hun lever bare 6 år. Datteren Eli som fødes i 1839, dør etter 22 uker. Ei ny datter født i 1842, døpes Maren. Det blir en svigersønn som overtar, se under. Ole Larsen og Karen Amundsdatter sitter som innerster på Gylterud når de i 1837 får sønnen Lars.
Lars Christophersen er oppført som husmann med jord ved tellingen 1865. Han er 38 år og fra Bergersætra, kona Anne Hansdatter er 36 år, og de har tre barn; Karelius 12 år, Hans 5 år og Theodor 2 år. I tillegg bor Annes mor på plassen som føderådskone og enke på 67 år. Rundt 1870 flyttet familien til Nedre Homsjøryen hvor sønnen Brede ble født og Lars var husmann og smed. I 1880 reiser Karelius til USA, til Alexandria i Minnesota. I 1882 drar broren Hans, og i 1884 følger Theodor etter, og de to siste etablerer seg i Brandon i samme stat.
I 1865 fødde plassen 4 kuer, 6 sauer, 3 geiter og 1 gris, og sådde samtidig 1/16 tønne rug, 1/8 tn. bygg, 1/4 tn. blandkorn, 2 tn. havre, 1/8 tn. erter og satte 2,5 tn. poteter. I 1875 er det verken husdyr eller avling på plassen, som har fått nye beboere.
Reinhard Johannessen, født 1837, er innerst og tømmermann og bor sammen med kona Inger Johannesdatter, født 1842 og flere barn: Johannes født 1869, Berntine 1873 og Rolf 1875. På plassen bor også innerst og tømmerhugger Andreas Johannessen, født 1846, hans kone Karen Martinsdatter født 1842 og døtrene Emma født 1865 og Maren 1868. I tillegg Karens datter Olivia Gulbrandsdatter født 1862.
I 1891 har leieboerne flyttet og Reinhard og Inger bor sammen med barna Ingeborg født 1877, Jon 1879, Halvor 1881, Anna 1884 og Ments i 1887. År 1900 omtales Reinhard som husmann og tømmerhugger, og han og Inger bor sammen med Halvor, Anna og Ments. Ragna Antone Thoresdatter, født 1898 i Kristiania, benevnes datterdatter, og Eli Eriksdatter, født 1816, er fattiglem.
En eldre sønn, Rolf, født 1875, som i 1900 jobbet i Skedsmo, dro til New York i 1902. I 1904 fulgte Halvor etter, og i 1909 var det Mentz’ tur, alle var utdannet mekanikere. Reinholdt og Inger Gylterud er plassbrukere også i 1910 og bor sammen med nevnte Ragna, men i 1920 har det kommet nytt folk hit.
Ole Jørgensen Tangen, født 1876 fra Grue og kone Olivia Arnesen, født 1875, bor her med mange barn i 1920: Karl født 1904, Hilma 1907, Gunnar 1909, Ole 1911, Henry 1914 og Magna 1918. Plassen ble skylddelt i 1918 og med skjøte til Ole Tangen året etter. I 1950 står kona Olivia som eier, og i 1956 gikk bruket over til Odd Tangen.
| 4 | Gjylterud | 0 mark 65 øre | Olivia Gylterud |
Se også
· Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
· Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.