Høstmarinøkkel i Østfold
| Høstmarinøkkel | |
|---|---|
| Botrychium multifidum (S.G.Gmel.) Rupr. | |
| Ormetungefamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 4 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 3 av 4680 km-ruter | |
| 1 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1895 |
| Sist funnet: | 1962 |
Høstmarinøkkel er en spontan, historisk sett meget sjelden art med østlig utbredelse i Østfold. Arten er ikke sett siden 1962 og regnes som utryddet fra Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Høstmarinøkkel er meget sjelden i 5x5 km-skalaen og meget sjelden i 1x1 km-skalaen med østlig utbredelse i Østfold[1]. De få stedene den er funnet er i småskalig kulturlandskap, trolig omgitt av både hagemark og skogsbeite under marin grense[2]. Det er intet som tyder på at den er oversett i nyere tid. Dersom man skulle ha hatt større sjanse for å ha funnet den måtte man besøke indre deler av Østfold 1800-tallet og svært botaniserte der på den tiden.
Økologi
Arten hører hjemme i seminaturlige enger med betydelig hevdpreg, som ugjødsla slåtte- og beitemark.
Oppdagelseshistorikk
Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i Hærland, Eidsberg 20. september 1895 av Simen O.F. Omang[3] (for tiden det eldste registrerte belegget). I Robert Colletts herbariebok (uregistrert) finnes det et eksemplar av høstmarinøkkel fra "Elø, Laurkullen" datert 4. august 1884. Arten ble først omtalt i litteraturen under navnet Botrychium ternatum fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Historisk sett er høstmarinøkkel kjent fra 5 lokaliteter og sist sett i Østfold i 1962 i Aremark av Finn Wischmann. Før det ble arten samlet i 1958 av Oddvar Møller i Rakkestad, på en gammel sagtomt ved Dammyra i forbindelse med hovedfag i botanikk[5]. Oddvar Møller ble en gang på 1990-tallet for få mer klarhet i funnstedet. Møller kontaktet den gang Kristian Andreassen som hadde samlet arten der i 1944. Nevnte sagtomt ble besøkt ved 2-3 tilfeller på 1990-tallet med negativt resultat. Sagtomta var den gang nesten helt gjengrodd og neppe aktuell for høstmarinøkkkel (Bjørn Petter Løfall pers. medd.). De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet. Høstmarinøkkel var også naturlig meget sjelden i Bohuslän, og er ikke sett der siden 1929[6]. Dette er for øvrig den sjeldneste Botrychium-art både i Østfold og Bohuslän.
Forvaltningsstatus
I Norge er høstmarinøkkel vurdert som sårbar (VU)[7]. Båtvik (1992) omtaler arten som «sjelden»[8]. Arten antas å ha dødd ut (RE) fra Østfold siden den ikke er sett siden 1962 og delvis forsøkt ettersøkt. Naturtypen den opptrer i har hatt en meget sterk tilbakegang etter 1950. Om den gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet i Østfold (CR).
Kommentarer
Jan Ingar Båtvik har gitt en grundig oppsummering av artens opptreden i Østfold pr. 1992[9]. Den uregistrerte innsamlingen fra Eløya, Rygge av Robert Collett er ikke presentert på Artskart.
Kilder og litteratur
- ↑ Artsdatabanken. Høstmarinøkkel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Østfold botaniske forening. Høstmarinøkkel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Omang, Simen O.F. 1895. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Blytt, Axel. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Møller, Oddvar 1966. Forarbeid til cytologisk undersøkelse av norske Botrychium-arter i Norge. - Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo. Del II.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av huldrenøkkel Botrychium matricariifolium for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I.. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Høstmarinøkkel hos Store norske leksikon
- Høstmarinøkkel hos Norsk Wikipedia
- Høstmarinøkkel hos Artsdatabanken