Høstmarinøkkel i Østfold
| Høstmarinøkkel | |
|---|---|
| Botrychium multifidum (S.G.Gmel.) Rupr. | |
| Ormetungefamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 4 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 3 av 4680 km-ruter | |
| 1 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1895 |
| Sist funnet: | 1962 |
Høstmarinøkkel er en spontan, historisk sett meget sjelden art med østlig utbredelse i Østfold. Arten er ikke sett siden 1962 og regnes som utryddet fra Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Høstmarinøkkel er meget sjelden i 5x5 km-skalaen og meget sjelden i 1x1 km-skalaen med østlig utbredelse i Østfold[1][2]. Det er intet som tyder på at den er oversett i nyere tid. Dersom man skulle ha hatt større sjanse for å ha funnet den måtte man besøke indre deler av Østfold 1800-tallet og svært botaniserte der på den tiden.
Økologi
Arten hører hjemme i seminaturlige enger med betydelig hevdpreg, som ugjødsla slåtte- og beitemark.
Oppdagelseshistorikk
Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i Hærland, Eidsberg 20. september 1895 av Simen O.F. Omang[3]. Men iflg. Båtvik (1992) skal arten også ha blitt samlet av Robert Collett på Eløya, Rygge i 1884 (priv. herb. gitt til zool. mus., men utlånt til bot. mus.) (Dette bør vi forsøke å avklare, ikke dataregistrert materiale i noen samling, har hørt med Lars Erik Johannessen om dette som ikke har hørt om at det skal finnes slike etterlevninger etter Robert Collett på zoologisk museum). Arten ble først omtalt i litteraturen under navnet Botrychium ternatum fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Historisk sett er høstmarinøkkel kjent fra 5 lokaliteter og sist sett i Østfold i 1962 i Aremark av Finn Wischmann. Før det ble arten samlet i 1958 av Oddvar Møller i Rakkestad, på en gammel sagtomt ved Dammyra i forbindelse med hovedfag i botanikk[5]. Oddvar Møller ble en gang på 1990-tallet for få mer klarhet i funnstedet. Møller kontaktet den gang Kristian Andreassen som hadde samlet arten der i 1944. Nevnte sagtomt ble besøkt ved 2-3 tilfeller på 1990-tallet med negativt resultat. Sagtomta var den gang nesten helt gjengrodd og neppe aktuell for høstmarinøkkkel (Bjørn Petter Løfall pers. medd.). De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet. Høstmarinøkkel var også naturlig meget sjelden i Bohuslän, og er ikke sett der siden 1929[6]. Dette er for øvrig den sjeldneste Botrychium-art både i Østfold og Bohuslän.
Forvaltningsstatus
I Norge er høstmarinøkkel vurdert som sårbar (VU)[7]. Båtvik (1992) omtaler arten som «sjelden»[8]. Arten antas å ha dødd ut (RE) fra Østfold siden den ikke er sett siden 1962 og delvis forsøkt ettersøkt. Naturtypen den opptrer har hatt en meget sterk tilbakegang etter 1950. Om den gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet (CR).
Kommentarer
Jan Ingar Båtvik har gitt en grundig oppsummering av artens opptreden i Østfold pr. 1992.[9]
Kilder og litteratur
- ↑ Artsdatabanken. Høstmarinøkkel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Østfold botaniske forening. Høstmarinøkkel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Omang, Simen O.F. 20.9.1895. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Blytt, Axel. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Møller, Oddvar 1966. Forarbeid til cytologisk undersøkelse av norske Botrychium-arter i Norge. - Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo. Del II.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av huldrenøkkel Botrychium matricariifolium for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I.. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Høstmarinøkkel hos Store norske leksikon
- Høstmarinøkkel hos Norsk Wikipedia
- Høstmarinøkkel hos Artsdatabanken