Hanestadhaugen (søndre)
| Hanestadhaugen (søndre) | |
|---|---|
| |
| Hanestadhaugen (Øvre Haugen) 1953. Widerøes Flyveselskap/Komngsvinger kommune. | |
| Alt. navn: | Øvre Haugen |
| Først nevnt: | Ca. 1870 |
| Utskilt: | 1920 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 134/21 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Hanestadhaugen (søndre) var en tidligere husmannsplass under garden Hanestad på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor krets.
Stedet ligger øst for nordenden av Nuguren og 300 øst for Skakkland, og 300 m sørøst for den nordre Haugen-plassen. Plassen ble ryddet rundt 1870.
Anders Eriksen, født 1837, er husmann med jord her på plassen ved tellingen 1875. Kona Thore Nilsdatter, var født 1836 på naboplassen Haugen, men paret kom fra plassen Nilsrud hvor de bodde i 1865. Nå har de barna Ole født 1861, Eli i 1862 og Olivia i 1872. Plassen fødde dette året 1 ku, 1 kalv, 5 sauer, 2 geiter og 1 gris, og sådde samtidig 1/8 tønne bygg, ½ tn. blandkorn, 6/8 tn. havre og satte 2 tn. poteter.
Anders og Thore bruker plassen også i 1891. Olivia er nå gift med Arne Olsen, født 1867 fra Grue. Olea Olsdatter født 1876 og Nils Olsen født 1877 er pleiebarn, og tante Karen Nilsdatter er på besøk sammen med Olea Eriksdatter, født 1876 fra Bruntjernsberget. Datteren Eli hadde i 1883 reist til Decorah i Iowa, USA.
Anders Eriksen og kona Thore Nilsdatter er plassbrukere også år 1900. Svigersønnen Arne Olsen og kona Olivia bor også her med fire barn: Tina født i 1891, Oskar i 1893, Alfred i 1896 og Ole i februar 1899. Anders og Thore er fortsatt jordbrukende husmenn her i 1910. Arne er ekstramann ved jernbanen, og han og Olivia bor sammen med Oskar, Alfred og nyankomne Olav født 1902 og Eliot født 1908.
Plassen ble skylddelt i 1920 med skjøte til Arne Haugen. Dette overlot han i 1948 til Alfred som også står som eier i matrikkelen for 1950. I 1969 ble Elf Engen eier.
| 21 | Hanestadhaugen | 0 mark 17 øre | Alfred Haugen |
Se også
- Husmannsordningen i Nor krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.