Hansa Bryggeri

Annonse fra den gang man kunne si at øl er sunt. Gjengitt i Florø og litt om Sunnfjord, utgitt 1935

.

Brusannonse fra Hansa, gjengitt i Florø og litt om Sunnfjord fra 1935.

Butikken på Reimegrend i Voss kommune solgte drikkevarer fra Hansa: «For enhver tørst».

Foto: Trond Nygård (2012).

Hansa Bryggeri ble etablert i Bergen i 1891 av Waldemar Stoud Platou (1868–1930). Han tok over et eldre bryggeri, Det sembske Bryggeri, som var grunnlagt av Lars Semb i 1849. I dag er bryggeriet en del av Hansa Borg Bryggerier ASA, etter en fusjon med Borg Bryggerier i Sarpsborg i 1998. Bryggeriet produserer både øl og mineralvann. Opprinnelig holdt bryggeriet til i Kalfarveien 76, med ølhaller i Fløifjellet.

Historie

Da Hansa Bryggeri ble etablert var det bergenske ølet kjent for å være av heller dårlig kvallitet. Dette hang sammen med lav kvalitet på drikkevannet. Platou knyttet til seg en kjemiingeniør og opprettet en laboratorieavdeling for å ta tak i dette. Dermed ble kvaliteten betydelig bedre, og bergenserne begynte å foretrekke lokalt øl. De første flaskene var av typen bayerøl, som var den mest populære øltypen den gang. En flaske kostet 18 øre. Laboratoriet var i full drift fra 1899, og dermed kunne Hansa begynne med ølproduksjon basert på vitenskapelige prinsipper. Men allerede på Landsutstillingen 1898 fikk bryggeriet gullmedalje for sitt øl. Utover på 1900-tallet skulle det også bli flere gullmedaljer på internasjonale utstillinger, inkludert Grand Prix på verdensutstillingen i Paris i 1900.

Fra 1894 drev Hansa Bryggeri Grand Café, der de selvsagt kunne gjøre gjestene kjent med sitt eget øl. Senere ble bryggeriet også hovedaksjonær i Hotel Norge.

I 1899 ble kapasiteten økt fra Hansa tok over Mineralvannfabrikken Kyrre i Smørsgården 5. I 1915 tok de også over Halds Bryggeri i Stølegaten 15. Der hadde de ølservering på gårdsplassen på søndagene. Anlegget i Stølegaten var i drift fram til 1929; senere ble det produsert aluminiumskapsler der, og i krigsårene 1941–1943 var det kaninfarm i anlegget. I 1939 ble det også sprengt ut nye ølhaller i fjell, med et areal på 15 000 m². Under andre verdenskrig ble disse brukt til sikker oppbevaring av kunst og arkiv.

En hendelse som fikk betydning for Hansas vekstpotensiale var åpningen av Bergensbanen i 1909. Den førte til at nye markeder ble lettere tilgjengelige. Fram mot første verdenskrig økte bryggeriet ikke bare produksjonen, men også sortimentet. De begynte å lage pilsner, øltypen som i dag er «standardølet» i Norge, men som den gang var mindre populært enn bayerøl. De lagde også juleøl, bokkøl, sommerøl, exportøl, vørterøl og pottøl.

Under første verdenskrig ble det innført rasjonering, og dette betydde innskrenkninger i ølproduksjonen. Krigsårene ble brukt på forberedelser til ekspansjon, og Hansa var klar til å øke kapasiteten i 1920-åra. I 1924 satte bryggeriet ny rekord med omsetning på nesten tolv millioner kroner, tilsvarende omkring 286 millioner 2017-kroner ifølge Norges Banks inflasjonskalkulator. Dette skjedde til tross for økte avgifter på alkohol. Forbudstida var til en viss hjelp, for forbudet mot salg av brennevin mellom 1916 og 1927 og hetvin mellom 1917 og 1923 førte til at folk måtte ty til svakere drikk, altså vin eller øl.

Administrasjonen flytta i 1926 inn i Kalfarveien 57a, og var der til 1987.

I 1930-åra ble bryggeriet som så mange andre bedrifter ramma av streiker, både blant egne ansatt og hos leverandører. Men mot slutten av tiårene kom en ny optimisme, og Hansa kunne utvide sortimentet og produksjonen igjen. Blant annet innførte de en ny øltype, påskebrygg, senere kalt vårøl.

Under andre verdenskrig var det igjen rasjonering. Det ble også innført restriksjoner på alkohol, slik at ølet ikke kunne holde mer enn to volumprosent, altså lavere enn dagens maksgrense for lettøl som er på 2,75 volumprosent. Allikevel gikk forretningene rimelig greit, ikke minst fordi det var mangel på kaffe, te og melk og dermed stor etterspørsel etter øl og mineralvann. Da krigen var over var det store planer om kapasitetsøkning, og 21. januar 1946 kunne bryggeret lever de første flaskene med pilsner med normalstyrke igjen. Som nevnt over var pilsnerøl ikke det mest populære tidligere; vendepunktet kom med krigen, da folk ble negative til det tyske bayerølet og heller ville ha tsjekkisk pilsner.

I 1952/1953 lanserte Hansa Bryggeri en ny metode for forpasteurisering av øl, og denne har siden fått stor utbredelse internasjonalt.

Hansatunet ble oppretta i 1965 med kvernhus fra 1771, korntørkehus og eldhus som ble utlånt fra De Heibergske Samlinger. Tunet står vest for Kalvedalsveien. Fram til 2005 ble det brygget øl på gammeldags vis der hver jul. Bryggeriet har også en festsal, Hansasalen, som ble innviet i 1967.

Bryggeriet overtok 1971/1972 Romsdals Mineralvannfabrikk, og oppretta da Mineralvannfabrikken Hansa Nord på Åndalsnes. Dette skjedde på samme tid som Hansa fikk lisens til å produsere det nederlandske ølet Heineken. Bryggeriet har også lisensproduksjon av andre varemerker, som det alkoholfrie ølet Clausthaler og Coca-Cola. I 1992 tok Hansa også over Olden Brevatn i Oldedalen, som tapper vann fra Blåfjellskilden.

Det ble oppretta et mindre anlegg for distribusjon og tapping på Kokstad i 1982, og dette ble etter hvert større. Siden 2002 har all produksjon foregått på Kokstad. I 1995 flytta administrasjonen til Kokstaddalen 3.

Anlegget i Kalfarveien ble i 2007 tatt i bruk av Waldemars Microbryggeri, som eies av Hansa. Det holder til i Kalfaret Brygghus, med restaurant og selskapslokaler. I tilknytning til dette ligger også Hansa Museum, som presenterer Bergens bryggerihistorie – og som ikke må forveksles med Det hanseatiske museum ved Bryggen.

Foreningen Hansa Ølets Venner ble grunnlagt i 1986, og har per 2018 omkring 5300 medlemmer, hvorav rundt 300 deltar aktivt på arrangementer.

Øltyper

Hansa Borg Bryggerier har et svært omfattende sortiment, men det mest interessante i denne artikkelen er det som produseres av Hansa i Bergen under eget merkenavn:

• Hansa 365, pilsner, 3,65 %. Samme øl som Hansa Pils, men med lavere alkoholstyrke.
• Hansa Fatøl, undergjæret pilsner, 4,5 %. Lysere og med noe mindre bitterhet enn Hansa Pils.
• Hansa Julebrygg, gyllent juleøl, 4,5 %.
• Hansa Julebrygg Kl. F, gyllent juleøl, 6,5 %.
• Hansa Juleøl, mørkt juleøl, 4,5 %.
• Hansa Juleøl Kl. F, mørkt juleøl, 6,5 %.
• Hansa Lettøl, pilsner, 2,4 %.
• Hansa Lite, glutenfri pilsner med redusert innhold av karbohydrter, 4,2 %.
• Hansa Null, glutenfri pilsnertype, 0,5 % (alkoholfritt).
• Hansa Oktoberøl, undergjæret, mørkt øl av Märzen-type, 4,7 %.
• Hansa Pils, undergjæret pilsner, 4,5 %.
• Hansa Premium, undergjæret øl med hvetemalt, 4,5 %.
• Hansa Sommerøl, undergjæret pilsnertype, 4,5 %. Lysere og med noe mindre bitterhet enn Hansa Pils.
• Hansa Spesial Bayer, undergjæret bayerøl, 4,6 %. Første øltype laget av Hansa.
• Hansa Spesial Chili Blonde, undergjæret hveteøl med chili, 4,7 %.
• Hansa Spesial Hvete, hveteøl, 4,6 %.
• Hansa Spesial IPA, overgjæret Indian pale ale, 4,6 %.
• Hansa Spesial IPA Extra, overgjæret, upasteurisert Indian pale ale, 6 %.
• Hansa Spesial Porter, overgjæret, ufiltrert porterøl, 4,6 %.
• Hansa Spesial Sterkøl, undergjæret, fyldig øl, 6,5 %.
• Hansa Spesial Vienna Lager, tradisjonelt lagerøl
• Hansa Spesial White IPA, overgjæret Indian pale ale, 4,6 %.
• Hansa Vørterøl, alkoholfritt vørterøl, 0 %.
• Lothepils, pilsner, 4,5 %. Laget i samarbeid med artisten Lothepus.

Litteratur og kilder

• Hansa Bryggeri i Bergen byleksikon.
• Historie på Hansa Borg Bryggeriers hjemmeside.